Privat dødsboskifte

Advokat Arne Heiestad

Etter et dødsfall er det ofte mye som skal ordnes av praktiske gjøremål. Som regel vil dette også være en tung tid for de pårørende. Oppi alt dette skal det foretas et skifteoppgjør etter avdøde, såfremt det ikke er en gjenlevende ektefelle som kan eller ønsker å sitte i uskifte. Hvordan skifte skal skje er regulert i skifteloven fra 1930.

Skifteloven gir i dag anvisning på 2 alternative skifteoppgjør. Det kan enten foretas et privat skifte eller et offentlig skifte. Privat skifte innebærer at arvingene selv ordner alt etter avdøde. Dette er ikke alltid enkelt og mange vil ha behov for kyndig bistand ved flere spørsmål. Ofte ser en at avdøde i testament har oppnevnt en advokat som testamentfullbyrder slik at denne advokaten skal orde opp i alt han etterlater seg. På denne måte kan man i testament redusere mulige tvister etter seg. Dette er regulert i skifteloven § 87 a, og her fremgår at testamentfullbyrderen skal være en fullmektig. Det vil være smart å oppnevne en advokat som testamentfullbyrder i testament idet dette kan redusere endel unødig strid mellom arvingene.

Ved et privat skifte kan arvingene alltid la seg bistå av en advokat til å forestå hele oppgjøret. Med mindre annet klart er avtalt antas at en slik skiftefullmakt omfatter hele skifteoppgjøret. I praksis vil nettopp dette som regel være den beste løsningen. For å sette igang et privat skifte må en eller flere av arvingene erklære ovenfor skifteretten at de vil overta avdødes gjeld. Slik erklæring finner du her (ekstern lenke). Er arvingene her usikre kan det utstedes et såkalt preklusivt proklama.

Advokaten kan bistå med å få utstedt slikt proklama. Etter at 6 ukers fristen her er ute, vil en vite mer om avdødes gjeldsposter, for deretter å ta stilling til om en vil påta seg ansvaret for avdødes gjeld.

Ved offentlig skifte er det skifteretten som deler boet. Dette gjøres oftest ved at skifteretten setter ut oppdraget til en advokat etter skifteloven § 91 som deretter forestår dette som bobestyrer for skifteretten og avslutter arbeidet med å lage et forslag til slutning og utlodning. Forslaget sendes arvingene og inntas eventuelt i en utlodningskjennelse fra skifteretten. Det blir videre gjerne avholdt skiftesamlinger og er arvingene uenige seg i mellom må det reises skiftetvister for skifteretten. Skifteretten selv avsier åpningskjennelse, pådømmer rettstvister, fører tilsyn med bobestyrer og avsier slutningskjennelse. Advokaten sender regning for sitt arbeid til skifteretten som trekker denne ifra i boet. I tillegg må det betales gebyr på 25 ganger rettsgebyret, samt utgifter til registrering og verdsettelse av aktivaene til skifteretten. Taper boet i skiftetvister må også boet reduseres med saksomkostningene ved tvistene, hvilket kan bli store beløp. I tillegg kommer utgifter til regnskapsfører og revisor. Et offentlig skifte tar som regel lang tid (ofte mange år) og blir dyrt.

Å gjennomføre et privat skifte helt på egen hånd, uten advokat kan være vanskelig og tungt. Det er mange som har erfart at dette kan være å ta seg vann over hodet. En mellomløsning kan være at man overtar skifte privat og deretter overlater alt arbeidet til en advokat. Det er opp til arvingene å bestemme om de ønsker at advokaten skal gjøre alt eller om han bare skal utføre deler av skiftet. Hvis alle arvingene er enige, kan det også avtales at advokaten også skal ta stilling til alle tvister vedrørende fordeling av aktivaene i boet (voldgift). Les mer her (ekstern lenke).

Advokaten vil da ha ganske stort spillerom til å finne frem til hensiktsmessige og gode løsninger. Typisk kan det være praktisk å avtale at advokaten skal ta avgjørelser vedrørende hvem som skal tilkomme ulikt innbo. Ofte vil dette være gjenstander av liten økonomisk verdi som man kan trekke lodd om eller overlate til advokaten å bestemme over.

Fordelen med slikt privat skifte ved advokat er at det som regel blir billigere og raskere avsluttet enn et offentlig skifte. Man slipper også årelange runder i retten om hvem som skal få hytta, og hvem som skal få bilen, sølvtøyet e.l. Hvor mye en advokat vil beregne seg for et slikt oppdrag vil variere, men det vanlige er at advokaten angir sin timepris og beregner sitt salær med utgangspunkt i den tid som faktisk blir brukt. Advokaten trekker fra sitt salær før arven utbetales. Det blir derfor heller ikke arveavgift på dette salæret, fordi dette ikke er ”midler som noen mottar”, jf. arveavgiftsloven § 5.

Det er også større sjanse for at arvingene klarer å komme gjennom skiftet uten å bli uvenner.

Det finnes i skifteloven § 84 en utvei hvis man blir misfornøyd med hvordan det private skiftet foregår. Etter denne bestemmelsen kan hver av arvingene kreve at skifteretten skal overta så lenge ikke advokaten er ferdig og skifteoppgjøret er avsluttet.

Denne artikkelen er skrevet av advokat Arne Heiestad i advokat.no. Ta gjerne direkte kontakt på e-post heiestad@advokat.no eller på telefon 924 84 700. Du kan også kontakte advokat.no direkte på telefon 22 82 84 40.