Når du står midt i et samlivsbrudd, er det en rekke eiendeler og verdier som skal fordeles. Mange har også felles barn, og en må komme til enighet om hvor barna skal bo. Vi har dyktige advokater som bistår deg med det økonomiske oppgjøret og som sikrer at dine rettigheter blir ivaretatt.

Erle Aas Bjørnstad
Advokat

Dette hjelper vi deg med

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerforhold er ikke regulert ved lov, slik det er for ektefeller. Når du står midt i et samlivsbrudd er det viktig å få hjelp av en advokat som kan ivareta dine økonomiske interesser i prosessen. Har du ikke inngått samboeravtale, kan det være vanskelig å få oversikt over hvordan eiendeler og verdier skal fordeles etter et langt samliv. Vi bistår deg gjerne med rådgivning og gjennomføring av det økonomiske oppgjøret, slik at du er sikker på at du får det du har krav på.

  • Fastsettelse av eierforhold
  • Gjeldsansvar
  • Medeiendomsrett
  • Vederlagskrav
  • Hvem har krav på å overta felles eiendeler
  • Samværsordning for felles barn

Hvordan skal det økonomiske oppgjøret gjennomføres?

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som f.eks. innbo av større verdi, kjæledyr e.l. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten. I noen tilfeller så kan avtalen gi et urimelig resultat for en av partene. Det kan f.eks. være at det er lenge siden avtalen ble inngått og at mye har endret seg siden kontraktsinngåelsen. Det kan også være at en av partene har gitt feilaktige opplysninger da avtalen ble inngått.

 

Dersom det ikke er inngått samboerkontrakt

Dersom man ikke har en samboerkontrakt, kan det være mer krevende å kartlegge eierforhold og gjeldsansvar. Dette må man gjøre før oppgjøret kan gjennomføres. I fravær av en samboerkontrakt vil det økonomiske oppgjøret måtte suppleres av regler i sameieloven, husstandsfellesskapsloven og ulovfestet rett.

 

Fastsettelse av eierforhold

Utgangspunktet er at samboere blir eiere av det de selv har ervervet. Dersom gjenstanden er kjøpt i fellesskap, er utgangspunktet at eiendelen er i sameie mellom partene med lik eierbrøk, jf. sameieloven § 1.

 

Mange har et ubevisst forhold til eierbrøk ved kjøp av bolig. Som oftest blir eierbrøken satt til 50/50, uavhengig av hvor stor egenkapital du og din samboer hadde, hvis man ikke har gitt klart uttrykk for noe annet. Mange pusser også opp fellesboligen under samlivet, og tenker at man skal få igjen for sin investering ved et salg eller brudd. Hva skjer ved et brudd når du og din samboer ikke har inngått samboerkontrakt som regulerer den egentlige eierbrøken? Den som hevder at det reelle eierforholdet i realiteten er et annet, må da bevise dette.

 

Gjeldsansvar

Når man snakker om gjeldsansvar, så må man skille mellom samboernes gjeldsansvar utad overfor banken og andre kreditorer, og partenes interne gjeldsansvar overfor hverandre.

 

Samboere kan kun stifte gjeld med virkning for seg selv. For at en samboer skal være ansvarlig for gjeld som er stiftet av den andre part må det foreligge en avtale om felles ansvar.

 

Ofte har man felles boliglån. Både du og din samboer er da ansvarlig for å betjene boliglånet overfor banken. Dersom din samboer slutter å betale på lånet, vil banken kreve deg for hele beløpet. Du vil da kunne ha et krav mot din tidligere samboer for den andelen av lånet din samboer i utgangspunktet var ansvarlig for.

Hvem har krav på å overta felles eiendeler

Utgangspunktet er at fordeling av eiendeler skjer etter eiendomsgrensene. Hver samboer beholder sine eiendeler. Der samboerne eier en eiendel i fellesskap, kan det oppstå uenighet om hvem som skal beholde eiendelen eller om den skal selges.

 

Dersom det foreligger samboerkontrakt som regulerer det økonomiske oppgjøret, så blir avtalen avgjørende for hvem som får overta eiendelen.

 

I enkelte tilfeller, særlig hvor partene har felles barn, kan det tenkes at det er rimelig at parten som ikke eier boligen får fortsette å bo i boligen med felles barn. Etter husstandsfellesskapsloven kan samboeren som ikke er eier av boligen på nærmere vilkår få overta boligen. Det skal betales markedspris hvis boligen skal overtas på denne måten. Man oppnår altså ingen økonomisk fordel ved å overta boligen etter reglene i husstandsfellesskapsloven.

 

Det mest praktiske er at man blir enige om salg, dersom ingen av partene har mulighet til å kjøpe den andre ut av felles bolig. Dersom den ene parten motsetter seg salg, til tross for manglende økonomi til å kjøpe ut den andre, har man mulighet til å kreve oppløsning av sameie etter reglene i sameieloven § 15.

Medeiendomsrett

I enkelte tilfeller kan en samboer stifte sameie i boligen til den andre. Dette er ikke lovregulert, men følger av rettspraksis.

 

For å kunne stifte sameie i den andres bolig må man enten ved direkte eller indirekte bidrag ha bidratt til ervervet. For at man skal kunne stifte eierandel i den andres bolig ved indirekte eller direkte bidrag, må det være et fellesskap rundt ervervet av boligen.

 

Direkte bidrag kan for eksempel være at man har bidratt med en større sum ved et boligkjøp hvor kun den andre samboeren er oppført i grunnboken, eller man har overført et større beløp til samboeren under forholdet. Direkte bidrag kan også være at man har bidratt med oppussing, enten ved egeninnsats eller investering.

 

Som indirekte bidrag vil arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter være relevant. Ved å ta mer enn sin andel av husarbeid og betalt mer enn sin andel av forbruksutgifter, kan man ha frigjort kapital for den andre som har muliggjort en investering.

 

Dersom samboeren eide boligen før forholdet, skal det etter rettspraksis adskillig til for å stifte medeiendomsrett.

Vederlagskrav

Fra utgangspunktet om at hver samboer tar sitt etter et brudd, kan en samboer i enkelte tilfeller tilkjennes vederlag. Vederlag tilkjennes bare unntaksvis.

 

Om en samboer skal tilkjennes vederlag, beror på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og følger av ulovfestet rett.

 

For at du skal kunne tilkjennes vederlag må du ha tilført den andre part en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse. Dette følger av praksis fra Høyesterett, jf. Rt-2011-1168. Størrelsen på den økonomiske fordelen du har tilføyd din samboer, vil også være bestemmende for størrelsen på vederlagskravet.

 

I tillegg må det være rimelig at du tilkjennes vederlag. I rimelighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på varigheten av samboerskapet, partenes økonomi og betydningen av bidraget som er ytet.

 

Samværsordning for felles barn

 

Alle samboere med barn under 16 år skal møte til mekling ved familievernkontoret ved samlivsbrudd. Formålet med meklingen er å komme til enighet om foreldreansvar, hvor barna skal bo og samvær. Prosessen ved familievernkontoret vil for de fleste ende med at man inngår en samværsavtale som regulerer dette.

 

Selv om det er foreldrene som bestemmer hvor barnet skal bo og omfanget av samværsretten, har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Barnets ønsker må tillegges vekt ut fra både alder og modenhet.

 

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte på familievernkontoret. Advokaten plikter å ta hensyn til barnets beste ved sin rådgivning.

Hva gjør du dersom du står i et samlivsbrudd

1

Ta kontakt med en advokat

Vi anbefaler deg å ta kontakt med advokat tidlig i prosessen slik at du har god oversikt over dine rettigheter før du og din samboer diskuterer løsninger.

2

Oversikt over hva du eier

Etter at du har tatt kontakt med advokat, så er det viktig å få kartlagt hva du eier og hva du og din samboer eier sammen. Dette vil danne grunnlag for de verdier som skal fordeles.

 

3

Oversikt over gjelden din

Når du har fått oversikt over hva du eier alene og hva du og din samboer eier sammen, så må du få oversikt over gjelden din.

4

Inngåelse av skifteavtale og gjennomføring av oppgjøret

Når du og din samboer er enige om hvordan verdiene mellom dere skal fordeles, bør dette formaliseres i en skifteavtale. Skifteavtalen vil regulere det endelig oppgjøret, og hvordan oppgjøret skal gjennomføres.

Saker vi kan hjelpe deg med

Fastsettelse av eierforhold

Utgangspunktet er at samboere blir eiere av det de selv har ervervet. Dersom gjenstanden er kjøpt i fellesskap, er utgangspunktet at eiendelen er i sameie mellom partene med lik eierbrøk, jf. sameieloven § 1.

samboerkontrakt, samboeravtale, masseoppsigelse, undersøkelsesplikt, ekspropriasjon, konkurranseklausuler, avsavnsrenter, avhjelp, arbeidstillatelse, forbrukerkjøpsloven

Gjeldsansvar

Når man snakker om gjeldsansvar, så må man skille mellom samboernes gjeldsansvar utad overfor banken og andre kreditorer, og partenes interne gjeldsansvar overfor hverandre.

foreldreansvar

Medeiendomsrett

Hva er avtalt mellom dere? Er det for eksempel avtalt at din tidligere partner skal betjene hele lånet kan du også kreve at denne tilbakebetaler alt du har innbetalt. Men det er den som krever tilbakebetaling som også må sannsynliggjøre eller dokumentere at det eksisterer en avtale om bestemt fordeling av gjeldsansvaret.

fast bosted, akuttplassering, barnefordelingssak, full seier, bekymringsmelding, voldsoffererstatning, mobbing

Vederlagskrav

Fra utgangspunktet om at hver samboer tar sitt etter et brudd, kan en samboer i enkelte tilfeller tilkjennes vederlag. Vederlag tilkjennes bare unntaksvis.

barnevernet tar barnet, barnets beste, omsorgssvikt, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud, barneloven

Hvem har krav på å overta felles eiendeler

I enkelte tilfeller kan en samboer stifte sameie i boligen til den andre. Dette er ikke lovregulert, men følger av rettspraksis.

Samværsordning for felles barn

Alle samboere med barn under 16 år skal møte til mekling ved familievernkontoret ved samlivsbrudd. Formålet med meklingen er å komme til enighet om foreldreansvar, hvor barna skal bo og samvær. Prosessen ved familievernkontoret vil for de fleste ende med at man inngår en samværsavtale som regulerer dette.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • Var ikke far til barnet – fikk sjokkskade

    Etter et samlivsbrudd fikk vår klient sjokkskader da han ble opplyst av en DNA prøve om at han ikke var far til et barn på to år. Dette utgjorde et stort sjokk og krevde erstatning for utgifter og inntektstap. Klient hadde blitt en stor del av livet til barnet i den tro om at han var den biologiske faren.  Retten fant det klart at mannens psykiske sykdom hadde blitt utløst av beskjed om at han ikke var far til barnet. Det var også klart for retten at han hadde lidd et inntektstap grunnet dette. Han fikk oppfylt kravene for erstatning for sjokkskaden i tillegg fikk han også erstatning på forbruksutgifter og utgifter til vanlig underhold fra de siste to årene.

  • Lån til samboer måtte betales tilbake

    Selv om man er samboere og bor sammen, gjelder vanlige regler om at lån skal tilbakebetales. Osloadvokatene bistod i en sak om akkurat dette. Kvinnen hadde gitt lån til sin daværende samboer og når samboerskapet hadde tatt slutt, krevde hun lånet tilbake. Den tidligere kjæresten nektet å besvare henvendelsene til kvinnen, heller ikke gjorde han opp lånet. Ekskjæresten var lite samarbeidsvillig, og saken ble brakt inn til tingretten. Kvinnen fikk medhold og også dekket saksomkostningene.

    Mannen måtte tilbakebetale. Retten fant ikke mannens forklaring troverdig, ettersom osloadvokatene også stilte flere spørsmål til motparten og forklaringen falt fra hverandre. Kvinnen fikk både pengene og rentegodtgjørelse. Dette er avtaler som går innunder gjeldsbrevloven.

  • Fast bosted hos far etter bistand fra Osloadvokatene

    Osloadvokatene bistod i en sak hvor spørsmålet om hvor barnet skulle bo. Begge foreldrene ønsket at barnet skulle bo fast hos hver av dem, og kom ikke til en enighet. I saken dreide det seg om at mor ønsket fast bosted hos seg, men at barnet skulle bo hos søsteren hennes som midlertidig fosterverge mens hun skulle legges inn på DPS døgnbehandling.

     

    Retten fant at far var mer en godt rustet til å ha omsorg og det beste fro barnet ville å være hos en av foreldrene. Far fikk dermed medhold og retten mente barnet hadde best av å være bosatt hos far.

  • Barnets beste var delt foreldreansvar

    I 2020 hadde Osloadvokatene en sak for retten som omhandlet hva som var best for barnet. Skulle han bo hos mor eller far. Sammen fikk partene en sønn som nå er fire år gammel. Mor og far har aldri bodd sammen og sønnen har hatt fast bosted hos sin mor, som også har hatt foreldreansvaret alene. Faren hadde startet å ha mer samvær med sønnen både overnatting, på dagtid og i helgene. Dette var ikke etter en fast avtale. Og konfliktene mellom mot og far ble betydelig større og større. Mor og far så ikke ut til å samarbeide godt og dette skapte store problemer. Mor ønsket ikke at far skulle ha samvær med sønnen.

    Likevel er det viktig å ta til betraktning hva som er viktigst for barnet i disse omstendighetene og retten kom til at det beste for barnet ville være delt foreldresamvær. Sønnen skulle fortsatt ha fast bosted hos mor, men de skulle begge kunne ha samvær med sønnen. Både mor og far ble sett på som gode omsorgspersoner fra lagmannsretten.

  • Krav på bolig etter samlivsbrudd

    En sak mellom to tidligere samboere førte til tvist om eierforholdet som tidligere hadde vært felles bolig. Vi representerte saksøker i en bolig sak der den saksøkte mente hun var eneeier av boligen. Den saksøkte gikk frem i sak med argumentene om at hun hadde tatt ut boliglånet, og hennes foreldre hadde stått for egenkapitalen for å muliggjøre boligkjøpet. Saksøker hadde likevel bidratt økonomisk til boligen. Retten kom frem til at begge partene hadde rett på en halvpart hver.

Våre advokater

Erle Aas Bjørnstad
Advokat

Oversikt over våre priser

Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Hver sak er individuell, og det er dermed vanskelig å tilby en forhåndsberegnet pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak. Hos oss undersøker vi alltid om du kan ha krav på at dine advokatutgifter skal dekkes gjennom ordninger som fri rettshjelp eller gjennom ulike forsikringsordninger

 

StillingstypeTimesatser (eks.mva)
Advokat / Partner1140 - 3600 kr
Advokatfullmektig1140 - 2930 kr
Servicepersonale1500 kr

Kontakt Osloadvokatene – vi kjenner de kompliserte reglene. Vi utarbeider også en god samboerkontrakt eller samboeravtale i forkant.

 

 

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)

Maximum file size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring