Hvorfor fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder nå som ordningen med voldsoffererstatning fra staten er såpass god?

Vi har en relativt god erstatningsordning for voldsofre i og med lov om voldsoffererstatning. I mange tilfeller vil det likevel være gode grunner for å fremme sivilt erstatningssøksmål ovenfor skadevolder.

Det finnes fortsatt mange gode grunner til å fremme eget krav direkte mot gjerningspersonen i stedet for eller i tillegg til en søknad om erstatning til KFV.

Ingen øvre grense  – får full erstatning

Lov om voldsoffererstatning angir et tak på hvor mye som kan utbetales i erstatning til skadelidte. I motsetning til skadelidte etter trafikkulykker, feilbehandling fra helsevesenet osv., får man altså ikke full erstatning, men bare erstatning opp til et nærmere angitt maksimumsbeløp.

Taket for erstatningsutbetaling fra kontoret for voldsoffererstatning har blitt hevet flere ganger gjennom de siste 20 årene – fra kr. 150.000,- til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.17 kr. 5.618.040,-)

Hva som er den maksimale erstatningsutbetalingen fra kontoret for voldsoffererstatning i den enkelte sak, og om skadelidte kan få full dekning for tapet sitt fra staten, beror følgelig på når den skadevoldende handlingen fant sted, tapets størrelse osv. Ved å reise krav direkte vil man kunne få full erstatning uten hensyn til dette taket i erstatningsutmålingen.

Lavere beviskrav

Beviskravet er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker. Det er derfor mange saker hvor skadevolder kan idømmes erstatningsansvar, selv om vedkommende ikke ble straffeforfulgt av politiet.

I lov om voldsoffererstatning kreves det at skadelidte gjør det «klart sannsynlig» at han/hun har vært utsatt for en straffbar skadevoldende handling. I en sivilrettslig erstatningssak mot skadevolder er hovedregelen at det er tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at vilkårene for erstatning er oppfylt. Unntak gjelder dog i saker hvor det aktuelle faktum må anses særlig belastende for skadevolder. I slik tilfeller vil det også i alminnelige sivilrettslige erstatningssaker direkte mot skadevolder, legges til grunn et skjerpet beviskrav – et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Umiddelbar og grundigere bevisføring

En sivil erstatningssak mot skadevolder føres for domstolen iht. sivilprosesslovens regler, mens saker etter voldsoffererstatningsloven behandles som ordinære forvaltningssaker, dvs. etter søknad og skriftlig behandling. Dette innebærer at man i sivile erstatningssaker får anledning til en langt grundigere og umiddelbar bevisføring, enn hva man gjør i saker som behandles hos kontoret for voldsoffererstatning. I saker som behandles for retten vil partene få anledning til å forklare seg muntlig, og evt. øvrige vitner, f.eks. vitner til hendelsen, leger osv., vil kunne avgi forklaring direkte for retten.

Slik umiddelbar bevisføring vil alltid belyse saken på en bedre måte enn det som lar seg gjøre gjennom en skriftlig saksbehandling for kontoret for voldsoffererstatning.

I realiteten kan dette innebære at det er lettere å vinne frem med krav om erstatning gjennom en prosess i domstolen, enn ved å søke kontoret for voldsoffererstatning.

Ikke krav til politianmeldelse

I lov om voldsoffererstatning er det satt som et (av flere) vilkår for å få erstatning, at den skadevoldende handling er anmeldt til politiet, og at skadelidte har krevd erstatningskrav mot skadevolder medtatt i en evt. straffesak.  Tilsvarende vilkår settes ikke for å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder.

Det kan være mange grunner til at anmeldelse og/eller krav om at erstatningskrav medtas i straffesak, ikke er inngitt/fremsatt. Det kan være at det har gått noe tid fra hendelsen og man av den grunn ikke ønsker å inngi anmeldelse, evt. skadevolder er en person man ikke ønsker å inngi anmeldelse mot (f.eks. nærstående familiemedlemmer el.). Videre kan det være at skadelidte unnlater å kreve erstatningskravet medtatt i straffesaken pga mangelfull informasjon om dette – herunder konsekvensene av dette – fra politiets side.

Ikke krav om straffbar skadevoldende handling

For å få voldsoffererstatning er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for et straffbar handling. Et sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder er ikke betinget av at den skadevoldende handling er straffbar. Det er tilstrekkelig at den skadevoldende handling anses forvoldt ved uaktsomhet fra skadevolders side. Det blir dermed enklere å få erstatning og man trenger ikke bevise at man har vært utsatt for noe straffbart.

Kan få erstatningen raskere

Behandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning er pt.  over et år i helt enkle og ordinære saker. Et stadig økende antall søknader pr. år, gir dessuten grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli enda lenger fremover. I større og mer komplekse saker, f.eks. der det er behov for sakkyndig utredning og gjerne en forutgående avklaring av om staten vil dekke utgiftene til slik utredning, erfarer en at saksbehandlingen trekker over flere år.

Selv om også en domstolsbehandling av saken kan trekke ut i tid, vil det ofte gå raskere å få dom for kravet fra gjerningsperson, enn å få vedtak fra kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan i realiteten bety at skadelidte får tilkjent rettmessig erstatning raskere ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot gjerningsperson.

Mindre fradrag i erstatningen

I saker som behandles av kontoret for voldsoffererstatning gjøres det fullt fradrag for evt. forsikringsutbetalinger under skadelidtes private forsikringer (f.eks ulykkesforsikring, uføre-/livsforsikringer). Dette betyr at staten trekker beløpet skadelidte har fått utbetalt fra forsikringsselskapet fra erstatningsbeløpet som utbetales fra staten.

Adgangen til å gjøre slikt fradrag for forsikringsutbetalinger under privattegnede forsikringer er langt snevrere etter regelverket som gjelder i erstatningssak direkte mot skadevolder.

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler kun 2/3 av ménerstatningen  for skader forvoldt før 01.07.01. Dette gjøres ikke i tilsvarende saker som fremmes for domstolen.

Dette innebærer at den samlede erstatningsutbetalingen kan bli vesentlig større ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder enn etter søknad om voldsoffererstatning fra staten.

Plassering av ansvar

Mange skadelidte føler det riktig å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder, rett og slett fordi man ønsker at vedkommende skal holdes personlig ansvarlig for skaden de har forvoldt. I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning vil skadelidte som oftest oppleve at skadevolder «slipper unna» ansvaret, fordi staten ikke søker regress/tilbakebetaling av det utbetalte erstatningsbeløpet fra skadevolder. Dette gjøres i praksis bare i de sakene hvor det foreligger straffedom mot skadevolder.

Den enkeltes motivasjon for å holde skadevolder personlig ansvarlig er ulik fra sak til sak, men noen føler at de «står opp for seg selv» og at prosessen mot gjerningsperson fungerer som et ledd i egen rehabilitering.

Ofte slår dette hensynet særlig igjennom i saker hvor politiet har henlagt straffesaken mot skadevolder, og vedkommende «slipper unna» straff.

Fri rettshjelp/forsikringsdekning – forutsigbarhet

Dersom skadelidte ønsker å forfølge erstatningskravet sitt direkte ovenfor skadevolder, finnes det flere økonomiske støtteordninger som avlaster skadelidte ift. utgifter til advokatbistand. Dersom skadelidte har innboforsikring, vil det under denne ligge en rettshjelpforsikring, som kan dekke store deler av de utgifter som påløper i saken. Det være seg til advokat, medisinsk sakkyndig osv.

I tillegg til rettshjelpdekning under privattegnet forsikring, har skadelidte etter straffbar skadevoldende handling, krav på gratis advokatbistand iht. lov om fri rettshjelp. Fri rettshjelp er som hovedregel ikke behovsprøvd i disse sakene, dvs. at skadelidte har krav på fri rettshjelp uavhengig av eget inntektsnivå, evt. formue osv. Det beregnes ei heller egenandel.

I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning gis det også fri rettshjelp, men kun til de som har en samlet skattepliktig årsinntekt under kr. 246.000,- (enslige) eller 369.000,- (samboende/ektefeller). Fri rettshjelp i disse sakene forutsetter også at skadelidte ikke har formue som overstiger kr. 100.000,-. De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp etter lov om fri rettshjelp er veldig lave og et betydelig antall skadelidte vil ikke fylle vilkårene for fri rettshjelp under denne ordningen. Det skal sies at skadelidte kan få dekket sine utgifter til advokat via kontoret for voldsoffererstatning, men dette forutsetter at søknaden om erstatning innvilges. Som nevnt ovenfor er saksbehandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning lang, og det vil følgelig ikke bli avklart hvorvidt utgiftene til advokat dekkes eller ikke, før alt arbeidet er utført og utgiftene allerede er påløpt. Dette skaper en byrdefull uforutsigbarhet og usikkerhet for skadelidte, som i noen tilfelle medfører at skadelidte – i frykt for store utgifter til advokat – ikke våger å forfølge kravet sitt og derved lider rettstap.

Hvordan går jeg frem for å få erstatning?

Har du vært utsatt for et overgrep eller en erstatningsbetingende handling vil vi kunne hjelpe deg med hele prosessen. Vi har lang erfaring i særlige psykiske skader som angst og usikkerhet etter overgrep. Kommer du til oss ordner vi med hele erstatningssaken din og søker også om å få dekket alle advokatutgiftene dine. Vi ordner også med sakkyndig og bistår deg slik at du kan konsentrere deg om å forsøke å bli bedre igjen.