Foreldelse i mobbesaker

Rettsvesenet har de siste årene behandlet flere saker om mobbing i skolen. advokat.no får mange henvendelser fra personer som har blitt mobbet som barn, og på grunn av dette ikke har kommet i alminnelig og/eller fullt arbeid. Spørsmålet om foreldelse i saker der man som barn har blitt mobbet, er fortsatt uavklart i rettspraksis.

Det er ikke uvanlig at man har passert 30 år når man først blir klar over at det er mobbingen i skolen som kan være årsaken til at man har problemer med å fungere i arbeidslivet som voksen. Har skolen vært klar over mobbingen, men unnlatt å gripe inn, kan dette være erstatningsbetingende. Det blir da spørsmål om det er for sent å fremsette et eventuelt erstatningskrav mot kommunen.

Foreldelsesloven § 9 gjelder generelt for erstatningskrav utenfor kontrakt og oppstiller to foreldelsesfrister. Fristene har forskjellig lengde og forskjellig utgangspunkt. Det følger en treårsfrist av foreldelsesloven § 9 nr. 1 og en tyveårsfrist av foreldelsesloven § 9 nr. 2. De to fristene er alternative. Treårsfristen løper fra det tidspunkt da den skadelidte har fått kunnskap om skaden og skadevolderen, mens tyveårsfristen løper fra tidspunktet da erstatningskravet oppstår.

Treårsfristen løper fra skadelidte «fikk eller burde skaffet seg» nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det er antatt at skadelidte må ha såpass kunnskap om skaden at man har en oppfordring til å gå til søksmål med utsikt til et positivt resultat. Dette syn fremkommer i Rt. 1967 side 1182 og er senere fulgt opp i omfattende rettspraksis. I dette ligger det imidlertid ikke at fordringshaver kan vente med å avbryte foreldelsesfristen til man er sikker på at saksanlegget vil føre frem. I Rt. 1994 side 190 uttales at det avgjørende er om skadelidte har «rimelig foranledning» til å gå til søksmål. I Rt. 2007 side 1479 avsnitt 39 er det uttalt at utgangspunktet for vurderingen av når foreldelse begynte å løpe bør være om «bevissituasjonen var slik at det objektivt sett kunne konstateres grunnlag for å reise sak, det vil si at det var eller kunne være skaffet til veie bevis som gjorde det forsvarlig å anlegge sak». Kort oppsummert bør man, så snart man blir oppmerksom på at mobbing som barn kan ha påvirket yrkeskarrièren, kontakte en advokat som kan vurdere saken og bevissituasjonen.

Alternativet «burde skaffet seg» pålegger skadelidte en viss undersøkelsesplikt. Det er i alminnelighet lagt til grunn at skadelidte bare har plikt til å foreta undersøkelser som kan føre frem uten urimelig besvær. Man kan imidlertid ikke fullt ut avstå fra å skaffe til veie nødvendig kunnskap.

Det legges vanligvis til grunn at man har kunnskap om skaden når man kjenner til de konkrete skadevirkningene. Dette innebærer at treårsfristen kan løpe fra forskjellige tidspunkter. Samme handling kan medføre forskjellige skadefølger. Foreldelsesfristen begynner da å løpe for hver enkelt skadefølge etter hvert som man får kunnskap om den. I tillegg til kunnskap om skadevirkningene, kreves at skadelidte er klar over at han er eller vil bli påført økonomisk tap på grunn av skaden.

Videre er skadelidtes egen oppfatning vedrørende årsaksforholdet – at skadelidte selv har en formening om hva som har forårsaket skadene – normalt ikke er tilstrekkelig for at kunnskapskravet i foreldelselsoven § 9 kan anses utløst, jf. blant annet Myhrer-dommen, Rt 1997 side 1070.

Kunnskap om skade og årsaksforhold forutsetter vanligvis at det foretas en medisinfaglig vurdering, fortrinnsvis av en spesialist. Når det gjelder psykiske skader, som er det typiske ved mobbesaker, er det ikke uvanlig at medisinsk sakkyndige først vil foreta en vurdering av slike skader flere år etter at skadene oppsto og skaden også er forsøkt behandlet på adekvat måte. Dette har sammenheng med at skaden neppe kan anses å være varig før den er forsøkt behandlet. Det kan derfor argumenteres for at det først vil være når en slik vurdering foreligger at foreldelsesfristen i § 9 vil begynne å løpe.

Hovedregelen om den treårige foreldelsesfristen er at den i alle fall begynner å løpe fra det tidspunkt da det ble aktuelt å søke uføretrygd, og kanskje også noe før dette. Før dette tidspunkt kan man ha vært innvilget sykepenger, rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring mv. Som utgangspunkt begynner ikke treårsfristen å løpe før man har fått utført en sakkyndig vurdering, med mindre det foreligger konkrete opplysninger om et årsaksforhold.

Når det gjelder tyveårsfristen etter foreldelsesloven § 9 nr 2 inneholdt denne opprinnelig en tiårsfrist når det er gått ti år siden skaden inntraff. Denne ble opphevet med umiddelbar virkning ved lov av 5. januar 1996 nr. 1. Endringen gjelder også for erstatningskrav oppstått før ikrafttredelsen, forutsatt at de ikke allerede var foreldet på dette tidspunktet. Krav som var foreldet etter 10-årsfristen 5. januar 1996 vekkes ikke til live igjen som følge av endringen.

Det følger videre av foreldelsesloven at erstatningskravet dessuten alltid skal være foreldet når det er gått 20 år siden den skadevoldende handling, virksomhet eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dersom ansvarsgrunnlaget er unnlatelse av en handleplikt, vil utgangspunktet for fristen være handlepliktens opphør.

Et viktig unntak følger av foreldelsesloven § 9 nr. 2 andre punktum bokstav a. Regelen fastslår at tyveårsfristen ikke gjelder ved personskade dersom skaden er voldt mens skadelidte er under 18 år. Det har også i forhold til denne regelen vært noe uklart om tyveårsfristen tar til å løpe etter fylte 18 år eller ikke. I forarbeidene til loven fremkommer at:

«Endringa inneber at gruppa av krav som det ikkje skal gjelde nokon absolutt ytre foreldingsfrist for, blir utvida til også å omfatte skadebotkrav for skadar påført medan skadelidne var under 18 år, dvs. mindreårig etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige § 1. Dette vil til dømes kunne hindre at skadebotkrav for seinskadar av mobbing på skulen, blir forelda 20 år etter at den skadevaldande handlinga var avslutta. Det er eit vilkår at den ansvarlege eller nokon som den ansvarlege heftar for, for eksempel ein lærar, kjende eller burde kjenne til den risikoen mobbinga representerte for skadelidne si helse.

Foreldingsfristen skal reknast frå tidspunktet då den skadevaldande handlinga opphøyrde, jf foreldingslova § 9 nr. 2 første punktum. Der ei skadevaldande handling varer lenger enn til vedkomande er 18 år, vil ein måtte dele opp forholdet. Unntaket frå den absolutte foreldingsfristen på 20 år skal berre gjelde den delen av den skadelidne handlinga som finn stad medan den skadelidne er under 18 år.»

Det er to sentrale vilkår som tas opp i forarbeidene i relasjon til senskader etter mobbing. For det første er det et vilkår at den ansvarlige eller noen den ansvarlige hefter for kjente eller burde kjenne til den risikoen mobbingen representerte for skadelidte sin helse. Dette er et spørsmål om årsakssammenheng; kjente lærere og ansatte ved skolen til den mobbingen som fant sted, og kjente eller burde de kjenne til den risiko dette innebar for offerets helse?

For det andre er det et spørsmål om hvordan loven skal tolkes i forhold til foreldelsesfristen. Det er foreløpig uavklart i rettspraksis om loven tolkes dithen at det løper en foreldelsesfrist på 20 år fra fylte 18 år, eller om det ikke løper noen foreldelsesfrist over hodet. Drøftingen av spørsmålet i forarbeidene er i beste fall uklar. Det er gode argumenter for begge resultater, og en avklaring fra Høyesterett eller en lovendring vil være nødvendig for å klargjøre rettssituasjonen.

Dersom du har opplevd mobbing på skolen da du var barn, og har problemer med å fungere i arbeidslivet, kan du ha et erstatningskrav. Ta kontakt med advokat.no i dag for en vurdering av saken. Vi vurderer både foreldelsesspørsmålet, om vilkårene for erstatning er oppfylte og om vi kan tilrå å gå videre med å fremme et krav.