Vitne til vold? Vi kan være din bistandsadvokat

Barnevern og barnevernssaker, barnevern, barn, advokat, advokat.no, advokat oslo, osloadvokat, advokater

Høyesterett avgjorde i 2010 at også vitner til vold kan ha krav på egen bistandsadvokat. Vi kan være din bistandsadvokat. Alle omkostningene dekkes da av det offentlige.

Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til var om strl. § 219 verner barn som har vært vitne til fysisk eller psykisk mishandling av barnas mor. I saken hadde far slått mor, mens barna så på. At mor hadde krav på bistandsadvokat var åpenbart. Spørsmålet var om også barna hadde krav på egen bistandsadvokat.

Poenget var at om barna var å anse som fornærmet etter straffeloven § 219 ville de også ha krav på egne bistandsdvokater. Straffeloven § 219 straffer den som truer eller krenker ektefeller og barn og andre i husstanden. Den rammer også tidligere ektefeller og foreldre/barn selv om de bor et annet sted. Dette er en ganske praktisk bestemmelse fordi det ikke er uvanlig at ektefeller som skiller seg truer eller krenker hverandre. Også kvinner kan komme med trusler ovenfor menn.

Bestemmelsen i § 219 beskytter bare den som direkte blir utsatt for krenkelse eller trusler etter sin ordlyd. Bestemmelsen omfatter også uttrykket «på annen måte krenker». Spørsmålet var om vitner dermed også kunne sies å være krenket «på annen måte» – altså krenket i egenskap av å være et passivt vitne. Dette var et spørsmål ingen hadde tenkt på før. Hvis Høyesterett sa at det var nok å overhøre eller se noen bli utsatt for trusler kunne man risikere at det ville bli oppnevnt svært mange bistandsadvokater i Norge.

Fra tidligere hadde man Høyesterettsavgjørelser som ga vitner erstatningsrettslig vern, men foreløpig ikke noe strafferettslig vern. Vi hadde for eksempel flere dommer der vitner som hadde fått sjokk hadde fått erstatning for sjokkskader. Den mest kjente er nok Hauketodommen (Rt.1985 s. 1011) som ga en ektefelle som så toget smadre ansiktet til ektemannen på perrongen selvstendig rett til erstatning.

Før denne hadde vi også Bersageldommen (Rt.1960 s. 357) som ga erstatning til en mor som var på åstedet når sønnen var innesperret i en bil som sank til bunns og druknet. Moren ankom stedet straks etter det hadde skjedd, men så ikke akkurat på mens det skjedde. Hun fikk sjokkskader selv om hun ikke direkte så på mens det skjedde, men fordi hun ankom straks etter og ikke kunne gjøre noe med det.

Vi har også saker der vitner ble nektet erstatning. I Soladommen (Rt. 1966 s. 163) nektet Høyesterett å gi erstatning til en mor som fikk sjokk da presten ga henne beskjed om at sønnen hadde omkommet i en motorsykkelulykke. Hun hadde ikke vært direkte vitne til ulykken og heller ikke på åstedet. Dommen er 46 år gammel og det er kommet mye ny forskning etter den tid. Lødrup, Nygaard og Stensvik har i TfE 2005 s. 33 argumentert for et bedre erstatningsrettslig vern for sjokkskader. Det er sannsynlig at man idag nok vil kunne få erstatning for slike sjokkskader.

Det er lite og gammel rettspraksis på området. Nyeste dom er fra 1985 og er 25 år gammel. Den dommen går også lengst i favør av skadelidte. Lødrup s. 297 mener Hauketodommen åpner for at Høyesterett har endret kurs. Sannsynligvis vil flere få erstatning i dag for sjokkskader.

Den nye Høyesterettsdommen er prinsipiell. Poenget er at man nå kan dømmes både for å truet eller krenket ektefellen og for at barna var vitne til det. Selv om man ikke dømmer for vold mot ektefellen kan man likevel domfelle for at barna ble vitne til dette. Altså er krenkelsen av vitnene en selvstendig krenkelse av § 219. Jeg kjenner ikke til andre dommer der man kan dømmes fordi noen har vært vitne til noe.

Det kan også være spørsmål om erstatning til personer som vokste opp i et voldelig hjem. Selv om det har gått 20-30 år siden man var barn kan det et man var vitne til at far slo eller truet mor gi grunnlag for voldsoffererstatning. Dette spørsmålet er ikke avklart rettslig sett.

  • Hva når kona ikke vil anmelde eller trekker anmeldelsen?

Det er ganske vanlig. Det skjedde også i denne saken. At kona trakk anmeldelsen tilbake hadde ingen betydning fordi mannen fortsatt ble dømt for å ha utsatt barna for en krenkelse ved å være vitne til dette.

  • Hva hadde egentlig mannen gjort i saken for Høyesterett?

Mannen hadde kalt kona for «dum», «hore», «bitch». Han hadde sagt at han tok opp på bånd hva som ble sagt i leieligheten når han ikke var der. Han sa også at han også overvåket data og telekommunikasjon fra leiligheten. Han hadde tvunget kona til å oppholde seg på soverommet flere ganger. En gang hadde han dratt henne i håret og sagt at han skulle drepe henne.

Krenkelsen var relativt beskjeden i forhold til hva vi har sett i endel andre slik saker. Det var ikke noen slag eller annen konkret voldsutøvelse. I forhold til det vi har sett i slike saker de siste 15 år så var ikke dette mer enn i de fleste saker med oppløsning av ekteskap eller oppløsning av samboerforhold. Etter denne dommen kan også kvinner dømmes for slike forhold. Det er ikke uvanlig at kvinner krenker sine samboere eller ektefeller med ord hvor de kaller mannen for «dum» eller «udugelig».

Høyesterett siterte fra en Nou. Dette var  NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Dette viser at også Høyesterett er opptatt av dette med familievold. Det ble her pekt på forskning omkring skader på barn som har opplevd vold hjemme. Disse barna hadde oftere adferdsproblemer, emosjonelle vansker og kognitive problemer. «Det er viktig at man ikke ser på volden og truslene som enkeltstående handlinger, men at helheten i mishandlingen fanges opp.» (s.144)

Høyesteretts viste også til forarbeidene i Ot.prp nr 113 (2004-2005) s. 37. «Selve kjernen i straffeloven § 219 er den vedvarende og gjentagende krenkelsen og mishandlingen av nærstående». Førstvoterende fant deretter at denne kjernen også gjorde seg gjeldende ovenfor barn som var vitner. Høyesterett konkluderte med at barn som vitner var omfattet av straffebudet.

  • Hva med verge?

I og med at barn som vitner har et selvstendig krav på erstatning (og straff) må det oppnevnes setteverge i alle disse sakene for barna. Settevergen vil deretter søke om bistandsadvokat for barna. Det er overformyndriet i kommunen som oppnevner setteverge. Det er settevergen som bestemmer hvilken advokat barnet skal ha. I praksis vil den advokaten som kontakter overformynderiet for å få oppnevnt setteverge fortsette som advokat for barnet.

    • Hva hvis mor trekker anmeldelsen?

Hvis man fikk saken via mor (noe som er mest praktisk) vil saken måtte avsluttes av bistandsadvokaten som representerer mor. Men, hva hvis det er barn som er vitner? Da vil jo settevergen ikke trekke noen anmeldelse. Konsekvensen vil da være at saken vil gå videre selv om mor har trukket anmeldelsen tilbake. I praksis vil dette kunne medføre mange flere slike saker for domstolene heretter.

  • Hvis det er flere barn?

Kan hver av barna kreve hver sin bistandsadvokat? Etter straffeprosessloven § 107 a er nok svaret her ja. I utgangspunktet har hver av barna som vitner krav på hver sin bistandsadvokat. På den annen side er det ikke uvanlig at samme advokat er bistandsdvokat både for mor og alle barna samtidig. Da er det viktig å være bevisst på problemstillingen hvis mor trekker anmeldelsen tilbake. Ikke minst i forhold til problemet omkring interessekonflikt når man ikke lenger representerer mor, men bare barna. Det kan derfor være smart å tilby mor egen advokat og at en annen hos oss er bistandsadvokat for barna.

Dette synet som Høyesterett her fremmer er også i samsvar med underinstansene. Vi hadde en sak i Drammen tingrett 3. mai 2010, hvor bistandsadvokaten for mor trakk kravet om erstatning og oppreisning. Bistandsadvokaten for barna fastholdt krav på oppreisning og erstatning. Det var oppnevnt setteverge for barna og settevergen fremmet krav om erstatning på vegne av barna.

Det har etter denne dommen fra Høyesterett i 2010 skjedd en svært viktig endring i hvordan familierettssaker skal behandles. Det er ikke lenger noen aksept for trusler eller vold i forbindelse med et brudd i familieforhold. Når det er barn inne i bildet forsterkes dette ytterligere. Barn har krav på å slippe å være vitner til eller overhøre vold og trulser. Det er nå straffbart å ikke skjerma barna for slik adferd fra foreldrenes side.

Har du vært utsatt for vold eller trusler er det bare å ta kontakt med oss. Vi har mange advokater som jobber med dette. En ting er sikkert: Etter at du har vært i kontakt med oss vil du føle deg mye bedre fordi du gjorde det som var rett.