Kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel?
Utgangspunktet er at den med best odelsprioritet har løsningsrett. Regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. I denne artikkelen vil du få oversikt over når det er mulig å nekte den med best odelsprioritet å løse eiendom på odel.
Unntak
Det ligger i odelsrettens natur at den med best odelsprioritet har rett til å løse en eiendom på odel. Denne regelen er imidlertid ikke absolutt, og det fins unntak. Etter odelslova § 21 kan den med best odelsprioritet nektes å løse eiendom på odel dersom det vil være “klårt urimelig”. Det skal relativt sterke grunner til for at vilkåret skal anses oppfylt. Det må foretas en konkret vurdering av forholdet mellom de to partene som strides om eiendommen. Partenes tilknytning og forventning til å overta eiendommen har betydning. Videre er det relevant å legge vekt på om partene har innrettet seg på å overta odelseiendommen ved yrkesvei og utdanning, om partene har bodd på eiendommen, partenes egnethet til å drive gården og konsekvensene for den som ikke får drive eiendommen.
En forutsetning for at odelslova § 21 skal komme til anvendelse er at personen løsningskravet retter seg mot allerede har overtatt eiendommen.
Partenes tilknytning til eiendommen
Ved vurderingen av om den med best odelsprioritet kan nektes å løse eiendom på odel fremstår partenes tilknytning til eiendommen som det mest sentrale momentet i rettspraksis. Det har ikke alene vært ansett som tilstrekkelig for å hindre odelsløsning at den ene parten har bodd på eiendommen, men langvarig tilstedeværelse med jevnlig bistand til driften vil kunne gi en sterk landbruksmessig tilknytning til gården. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kun er den landbruksmessige tilknytning som er sentralt, og ikke annen innsats som for eksempel pleie og omsorg.
Partenes forventninger til å overta odelseiendommen
Et annet moment som går igjen i rettspraksis er om det er skapt noen forventinger om hvem som skal overta odelseiendommen. Et typisk eksempel vil være om den med dårligst odelsprioritet har hatt en langvarig forventing om å overta gården, samtidig som den med best odelsrett ikke har gitt utrykk for at han eller hun vil overta eiendommen. En slik forventing vil tale for at vedkommende kan nekte den med best odelsprioritet å overta eiendommen.
Partenes egnethet til å drive gården
Partenes egnethet til å drive gården er også et moment som det ofte blir tillagt vesentlig vekt av domstolene. Her vil erfaring fra gårdsdrift, utdanning, yrkesvei mm. ha betydning. Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke stilles krav om egnethet for å løse eiendom på odel. Hvorvidt partene er skikket til å drive gården vil kun være et moment i den konkrete helhetsvurderingen som må foretas.
Den ulovfestede regelen om odelsmisbruk
Det skal svært mye til for at odelsløsning skal kunne nektes etter den ulovfestede regelen om odelsmisbruk. Det er ikke tilstrekkelig at odelsretten fører til et resultat som virker mindre rimelig. For at den ulovfestede regelen om odelsmisbruk skal komme til anvendelse må formålet med odelsretten være vesentlig tilsidesatt. Et eksempel på en slik situasjon kan være hvis det er klart at driveplikten ville bli misligholdt, og at vedkommende ikke ville få dispensasjon.