Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Har du livsarvinger kan du ikke fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg. I denne artikkelen vil du få en oversikt over livsarvingenes pliktdelsarv.

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Livsarvingenes pliktdelsarv er forbeholdt livsarvingene, som vil si barn og adoptivbarn. Dersom en livsarving er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn. Reglene om pliktdelsarv begrenser arvelaters muligheter for å prioritere andre enn han eller hennes barna, samt hindrer forferdelig mellom barna.

2/3 av formuen til avdøde er livsarvingenes pliktdelsarv. En livsarving vil likevel ikke ha krav på høyere pliktdelsarv enn femten ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G). 15 G tilsvarer i mai 2022 kr. 1 672 155.

Beløpsgrensen på 15 G gjelder for hvert barns linje. Det betyr at dersom arvelaters barn er død, skal han eller hennes barn dele 15 G.

Hvordan pliktdelsarven regnes ut?

Reglene om pliktdelsarv avhenger av størrelsen på dødsboet, antall barn og eventuelt andre arvinger. I eksemplene under forutsettes det at arvelater har to barn, ingen ektefelle og ønsker å bestemme over en så stor del av sitt dødsbo som mulig.

Eksempel 1

Dersom arvelater har verdier i sitt dødsbo til 3 millioner kroner vil de to barna i utgangspunktet ha krav på å dele 2/3 av formuen. Dette tilsvarer 2 millioner kroner eller 1 million hver. Ettersom deres deler ikke overskyter 15G kan ikke arven begrenses ytterligere.

Arvelater i eksempel 1 kan derfor fritt testamentere over 1 million kroner.

Eksempel 2

Dersom arvelater har verdier tilsvarende 9 millioner, vil barna i utgangspunktet ha krav på å dele 2/3 av formuen. Dette tilsvarer 6 millioner kroner eller 3 millioner kroner hver. I dette tilfellet kan arvelater begrense deres pliktdelsarv til 15G, som er ca. 1,6 millioner kroner hver.

Arvelateren i eksempel 2 kan dermed fritt testamentere over 5,8 millioner kroner, etter at barna har fått 1,6 millioner kroner hver i pliktdelsarv.

Pliktdelsarv og testament

Reglene om pliktdelsarv er ufravikelig. Et testament med disposisjoner som bryter med pliktdelsarven, vil derfor være helt eller delvis ugyldig med mindre det foreligger særskilt hjemmel for det. Det betyr at pliktdelsarven har prioritet foran et testament, og livsarvinger har således rett på arv før arvinger som er tilgodesett i testament.

Pliktdelsarv og ektefellens minstearv

Hvis den avdøde har livsarvinger, har ektefellen krav på 1/4 av arvelaters formue. Ektefellens rett til arv kan begrenses til 4 G, men har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dette betyr at dersom avdøde har mindre formue enn 4 G, vil livsarvingenes pliktdelsarv falle bort.

Kan man sitte i uskiftet bo med pliktdelsarv?

Å sitte i uskiftet bo betyr at den gjenlevende ektefellen utsetter skifteoppgjøret med arvingene, og overtar den avdøde ektefellens formue, eiendeler og gjeld. Så lenge vilkårene for å sitte i uskiftet bo er oppfylt, kan lengstlevende ektefelle sitte i uskifte med livsarvingenes pliktdelsarv.

Har avdøde særkullsbarn stiller situasjon seg noe annerledes. Særkullsbarn er barn som avdøde har med andre enn ektefellen. For at lengstlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særkullsbarn kreves det samtykke.