Full seier i lagmannsretten om ung ufør
Osloadvokatene ved Aleksander Thon Aasen bisto nylig en klient som hadde fått avslag på ung ufør hos både NAV og i Trygderetten. I lagmannsretten ble dette snudd, og Trygderettens avslag ble kjent ugyldig.
For å bli innvilget uføretrygd som ung ufør, så må man ha blitt ufør på grunn av en alvorlig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, og uførheten må ha inntruffet før man fyller 26 år. Dette fremgår av folketrygdloven § 12-13 tredje ledd.
Klienten i denne saken hadde stått utenfor arbeid siden 2010. Han hadde først mottatt sykepenger og AAP før han ble innvilget uføretrygd. Helseplagene hans ble etter hvert mistenkt å være symptomer på Multippel Sklerose (MS). Denne diagnosen ble først bekreftet da klient var 30 år. Da han fikk MS-diagnosen, ble han innvilget uføretrygd. NAV avslo ung ufør fordi diagnosen var satt etter klient hadde fylte 26 år, og fordi de mente sykdommen heller ikke var alvorlig nok før fylte 26 år.
Trygderetten opprettholdt NAV sitt avslag. Klient brakte deretter saken inn for lagmannsretten med hjelp fra Osloadvokatene.
Gulating lagmannsrett avsa dom i saken 24. april 2021 (LG-2021-149631). Lagmannsretten tok stilling båe til uføretidspunktet, alvorlighetskravet og Trygderettens begrunnelse i saken, og konkluderte med at Trygderettens kjennelse var ugyldig.
Uføretidspunktet
Selv om diagnosen MS var satt etter fylte 26 år, konkluderte lagmannsretten med at uføretidspunktet var satt feil. Helsehistorikken viste uførhet også før fylte 26 år. Selv om tidsnære bevis skal tillegges mest vekt, påpekte lagmannsretten at dette må nyanseres. Bevisvekten må vurderes ut ifra situasjonen slik den var. Lagmannsretten uttalte:
“Kravet til bevis kan ikke være slik at fravær av opplysninger om pasientens funksjonsnivå opp mot nervesykdom man ikke hadde for øyet, i praksis ikke lar seg dokumentere fordi dette først ble oppdaget senere”
Staten anførte også at siden klient hadde studert en periode, tilsa det at kravene til uføretrygd ikke var oppfylt på det tidspunktet. Dette var lagmannsretten ikke enig i. En studiesituasjon er såpass forskjellig fra en arbeidssituasjon, at det ikke er beskrivende for arbeidsevnen.
Lagmannsretten konkluderte derfor med at uføretidspunktet skulle settes før fylte 26 år.
Alvorlighetskravet
Alvorlighetskravet for ung ufør skjerper kravet til den medisinske lidelsen. De nærmere vilkårene er godt oppsummert i Høyesteretts dom HR-2021-2276-A.
Selv om diagnosen var satt etter fylte 26 år, mente likevel lagmannsretten at alvorlighetskravet var oppfylt:
“Som lagmannsretten har funnet det bevist, er det sannsynlig at A hadde MS før han fylte 26 år. Selv om det er på det rene at sykdommen har vært progredierende, mener lagmannsretten at den medisinske lidelsen allerede den gang var så alvorlige at den når opp til terskelen i folketrygdloven § 12-13 tredje ledd første punktum. Sikkert diagnostisert MS, tilhører ikke slike «diffuse og sammensatte problemer» som alvorlighetskriteriet tok sikte på å holde utenfor ordningen. Slik saken er opplyst, er ryggplagene som holdt A utenfor arbeidslivet fra 25 års alder, også forenlig med den konstaterte medisinske lidelsen (MS).”
Lagmannsretten kom altså etter en konkret vurdering til at sykdommen oppstod tidligere enn det NAV og Trygderetten hadde lagt til grunn. Når sykdommen i seg selv var alvorlig, var derfor ikke diagnosetidspunktet avgjørende.
Alvorlighetskravet var på denne bakgrunn oppfylt.
Manglende begrunnelse
Trygderettens kjennelse var i dette tilfellet avgjort med forenklet begrunnelse. Denne måten å begrunne kjennelser fra Trygderetten skal bare brukes det er klart at en anke ikke kan føre frem. Selv om det ikke var nødvendig for resultatet til lagmannsretten, konstaterte lagmannsretten at begrunnelsen til Trygderetten i denne saken var en selvstendig ugyldighetsgrunn:
«Med lagmannsrettens syn i saken, finner den ikke dette vilkåret oppfylt. Kjennelsen kunne dermed vært kjent ugyldig også på dette grunnlaget, idet lagmannsretten finner at det ikke er en helt fjerntliggende mulighet for at feilen kan ha innvirket på resultatet. Lagmannsretten er heller ikke enig med staten i at feilen kan sies avhjulpet gjennom behandlingen i lagmannsretten.»
Lagmannsretten konkluderte derfor med at Trygderettens kjennelse var ugyldig. Staten ble også dømt til å betale vår klients sakskostnader.
