Gaver gitt på dødsleie var ugyldige

Nylig var en sak om gaver gitt på dødsleie oppe i Buskerud tingrett. Saken handlet om hvorvidt gavene skulle anses som livsdisposisjoner eller dødsdisposisjoner. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant saksøker frem med at gavene skulle anses som dødsdisposisjoner. Disposisjonene ble dermed ansett ugyldige, og tilbakeført til boet.

Bakgrunnen for saken

Under skifteoppgjøret oppstod det uenighet mellom arvingene om hvorvidt enkelte verdier inngikk i skifteboet. De omtvistede verdiene var en campingvogn og en bil gitt til to personer som i utgangspunktet ikke hadde krav på arv. Gavene ble gitt kort tid før arvelater døde, og avdødes livsarvinger mente derfor at gavene var å anse som dødsdisposisjoner. Ettersom partene ikke ble enige tok avdødes livsarvinger ut stevning for retten, med krav om tilbakeføring av verdiene.

Skillet mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

Utgangspunktet er at enhver kan gi bort egen formue i levende live. En slik livsdisposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til reglene om pliktdelsarv. Dersom en disposisjon ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er den imidlertid å anse som en dødsdisposisjon. En dødsdisposisjon må gis i testaments form for å være gyldig jf. arveloven § 40. Det vil si at den må være skriflig, samt at to vitner må bevitne underskriften. Videre må disposisjon ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv og en eventuell ektefelles arverett.

Var disposisjonene å anse som gaver?

Som livs- og dødsdisposisjoner regnes avtaler og gaver som overdrar verdier. Mottakeren av campingvognen hevdet at det ikke var tale om en gave, og forklarte at avdøde ba han selge vognen på sine vegne. Vedkommende solgte campingvognen til sønnen sin for kr. 130 000, men ingenting av vederlaget ble betalt til avdøde eller dødsboet. Mottaker av gaven klarte heller ikke å sannsynliggjøre at det forelå en avtale om at vedkommende skulle gjøre opp for seg på annen måte. Det var dermed klart at overføringen av campingvognen var å anse som en gave.

Vedrørende bilen forklarte mottakeren at hun inngikk avtale med avdøde om at hun skulle innfri pantegjelden som hvilte på bilen. Videre påtok vedkommende seg utgifter i forbindelse med EU-kontroll, service og omregistrering, som til sammen skulle utgjøre vederlaget for bilen. I forhold til bilens markedsverdi utgjorde dette en differanse på kr. 30 000. Retten konkluderte derfor med at mottakeren hadde fått kr. 30 000 av bilens verdi som gave.

Var gavene dødsdisposisjoner?

For at gavene skal anses som dødsdisposisjoner må arvelateren på gavetidspunktet ha lidt av en sykdom som etter all sannsynlighet vil ende med død i nær fremtid, og vedkommende må selv ha vært klar over det. Avdøde hadde lenge vært syk med en alvorlig kreftsykdom, og sykdommen utviklet seg raskt. Gavene ble gitt 20 dager før arvelateren døde, og det var således klart at han da befant seg på dødsleie. Det var også sannsynliggjort at avdøde var godt kjent med de alvorlige prognosene, og at han dermed forstod at han var på dødsleie når gavene ble gitt. Retten konkluderte derfor med at gavene ikke var ment å ha noen realitet for avdøde mens han levde, og overdragelsene ble dermed ansett for å være dødsdisposisjoner.

Disposisjonene var ugyldige

Ettersom gavene var å anse som dødsdisposisjoner, og ikke ble gitt i testaments form, var de ugyldige. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant dermed saksøker frem med at formuesoverføringene skulle tilbakeføres boet.