Tvist om samvær – seier etter endringssøksmål
Etter at forholdet tok slutt var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo og hvilken samværsordning som skulle praktiseres. Den første gangen saken var oppe i tingretten kom retten frem til at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha samvær. Far var imidlertid uenig i samværsordningen, og anla derfor endringssøksmål. Med hjelp fra en av våre dyktige advokater vant far frem.
Sakens bakgrunn
Da samboerforholdet tok slutt ble partene enige om delt fast bosted. Etterhvert fikk imidlertid far mistanker om at mor ruset seg under samværene med barnet, og nektet dermed barnet å bo hos mor. Mor motsatte seg dette, og reiste sak for tingretten.
Tingretten bestemte at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha opptrappende samvær. Samværsordningen gikk ut på at det skulle skje en gradvis opptrapping av samvær, hvor samværene til slutt skulle foregå uten tilsyn. Opptrappingsplanen ble fulgt av begge partene, men etterhvert fikk far nye mistanker om at mor ruset seg. Far ønsket derfor at samværene igjen skulle foregå med tilsyn, og ønsket dermed å endre dommen fra tingretten.
Det fremgår av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Vilkåret skal imidlertid ikke forstås særlig strengt. Det er tilstrekkelig at det foreligger konkrete og påviselige grunner. Et sentral moment i vurderingen av om det foreligger «særlige grunner» er barnets mening.
Reglene om samvær
Etter barneloven § 42 har barnet rett til samvær med begge foreldrene. Avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter hva som er til det beste for barnet.
Samvær med beskyttet tilsyn kan fastsettes når dette vil være til det beste for barnet. Samvær under beskyttet tilsyn innebærer at en tilsynsperson er tilstede under hele samværet. Samvær kan også fastsettes med støttet tilsyn. Støttet tilsyn er mindre omfattende enn beskyttet tilsyn, og anvendes i saker der det ikke foreligger behov for overvåking under hele samværet.
Rettens vurdering
Hva gjelder barnets mening var det klart at barnet ønsket å tilbringe mer tid med mor. Barnet og mor hadde gode samvær, hvor mor la til rette for ulike aktiviteter. Mor ble derfor i utgangspunktet ansett som en god omsorgsperson. Hovedutfordringen i denne saken var imidlertid mors forhold til rusmidler. Et eventuelt rusmisbruk ville etter rettens vurdering i vesentlig grad redusere mors omsorgsevne.
Retten la vekt på at det forelå en betydelig risiko for at mor fortsatt ruset seg, og kom til å gjøre det i fremtiden. Retten konkluderte derfor med at det forelå særlige grunner for å endre den tidligere dommen. Av samme grunn kom retten frem til at det forelå særlige omstendigheter som gjør samvær med tilsyn nødvendig.
Samvær med støttet tilsyn
Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at mor skulle tilkjennes samvær med støttet tilsyn. Retten fant det tilstrekkelig med støttet tilsyn, ettersom mors samværskompetanse i utgangspunktet var god. Ved hjelp fra en av våre advokater vant dermed far frem med endringssøksmålet.
