Testamentet var ugyldig

Arv og testament kan være grunnlaget for en konflikt i familien. Dersom du legger en god plan for fordelingen av dine verdier, kan dette redusere konfliktsnivået og sørge for et fredelig arveoppgjør. Våre advokater ser at konflikten er størst der det er usikkerhet knyttet til hvordan arven skal fordeles.

I en sak for tingretten i 2019 oppstod det tvist mellom den avdødes barn og hans nye kone. Kona krevde at ektefellenes felles testament, hvor konen hadde frasagt seg retten til arv, skulle kjennes ugyldig. Dersom testamentet ble kjent ugyldig skulle fordelingen skje etter arvelovens regler.

Du kan lese mer her om forskjellen mellom arv etter arvelovens regler og arv etter testament.

Parets ordning

Ekteparet bodde i mannens hus, uten felles barn. Begge hadde barn fra tidligere ekteskap. Ektefellene inngikk derfor ektepakt om særeie og et fellestestament. Mannen skrev også to detaljerte testament om hvordan arven etter han skulle fordeles. Konen underskrev begge de nye testamentene.

I testamentet var ordningen slik at kona skulle få bo i mannens hus vederlagsfritt ved hans død, så lenge barna samtykket til dette. Når boligen skulle selges skulle verdien av boligen i sin helhet tilfalle mannens barn. Konens barn skulle motta 500 000 kroner ved mannens død. Ingen andre eiendeler eller verdier skulle tilfalle den andre ektefellen.

Tvist mellom konen og barna

Barna og konen hadde avtalt at konen skulle bo i boligen i 2-5 år. Da boligen etter denne tiden ble solgt krevde konen arv fra mannens bo, utover de 500 000 kronene som tilfalt hennes barn. Kona mente at dersom hun ikke hadde rett på arv måtte ekteparets testamente kjennes ugyldig.

Avkall på arv

Utgangspunktet er at ektefellers arverett ikke kan begrenses til mer enn 4G i testament. Det er derimot klart at ektefellen selv kan gi avkall på å motta arv. Spørsmålet for tingretten var i denne saken først om kona hadde gitt avkall på minstearven.

Ordningen var gjennomtenkt

Retten pekte på at mannens testamenter, det felles testamentet og ektepakten ga utrykk for en gjennomtenkt plan. Kona hadde fått de godene hun ønsket gjennom ordningen. Kona fikk vederlagsfri bruksrett til boligen og 500 000 kroner til hennes barn. Videre hadde enken aksepter samtlige testamenter og ektepakten. Etter ordlyden i testamentet fremstod det klart som at enken hadde gitt avkall på sin minstearv.

Til slutt trekk retten frem at konas opptreden etter dødsfallet tydet på at hun selv ikke var av den oppfatning at hun hadde rett på minstearven. Kravet om minstearv kom først opp ved behandling for tingretten.

Rettens konklusjon var dermed at kvinnen hadde gitt avkall på retten til minstearv.

Testamentet var gyldig

Siden kona ikke minstearven krevde hun at testamentet var ugyldig fordi hun var presset til å underskrive og fordi hennes barns pliktdelsarv var krenket som et resultat testamentene.

Retten kom til at konas påstand om at hun var presset til å underskrive testamentet virket som konstruert. Enken hadde i samlivet hatt sterke meninger om økonomien i forholdet og vært en pådriver for å avtale særeie. Kona hadde selv fått holde en hytte utenfor delingen. Videre var det klart at kona måtte være klar over hva hun underskrev siden hun blant annet var bistått av advokat.

Enken ble heller ikke hørt med at hennes barns pliktdelsarv var krenket. Det var klart for retten at beregningen av pliktdelsarven skal skje ved forelderens død. Ettersom enken ikke var gått bort var det ikke mulig for retten å ta stilling til spørsmålet om pliktdelsarven var krenket.