Trygderetten hadde lagt feil forståelse av loven til grunn
Les saken til vår advokat Lene om hvorvidt Trygderettens avslag på en søknad om fri rettshjelp var rettmessig
Osloadvokatene hadde nylig en sak for lagmannsretten, der spørsmålet i saken var om Trygderettens avslag på en søknad om fri rettshjelp var rettmessig.
Avslaget var uriktig og lagmannsretten ga Høyendahl medhold fullt ut.
Trygderetten hadde tolket loven feil og lagt til grunn en uriktig generell lovforståelse ved behandlingen av søknaden.
Fri rettshjelp
Fri rettshjelp er en ordning hvor det offentlige helt eller delvis dekker advokatbistanden i enkelte sakstyper.
Fri rettshjelp er forbeholdt personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å ivareta eget rettshjelpbehov.
Fri rettshjelp deles i fritt rettsråd og fri sakførsel.
Mens fritt rettsråd er veiledning og juridisk bistand utenfor rettergang, er fri sakførsel rettshjelp i saker som går for domstolene.
Vilkårene for fri rettshjelp i NAV-saker
I NAV-saker stilles det krav om at søkeren har en inntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelpforskriften.
I § 1-1 fremgår det at:
Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 350 000,- for enslige og kr 540 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuegrensen for fri rettshjelp er kr 150 000,-.
Søkte om fri rettshjelp i sak om avslag på arbeidsavklaringspenger
Høyendahls klient hadde fått avslag på sin søknad om arbeidsavklaringspenger.
Vedtaket ble påklaget og brakt inn for Trygderetten.
Høyendahl fremmet da betinget søknad om fri sakførsel i ankesaken.
Søknaden var betinget av at søker ikke ble tilkjent saksomkostninger.
Trygderetten stadfestet avslaget på aap og saksomkostninger ble ikke tilkjent.
Søknaden om fri sakførsel ble noen måneder etter dette avslått.
Høyendahl anket beslutningen til lagmannsretten under henvisning til rettshjelploven § 27 første ledd.
Trygderetten mente søkeren ikke oppfylte inntektsgrensen
Trygderettens avslag på søknaden om fri sakførsel var begrunnet med at inntektsgrensen angivelig var overskredet med kr. 20 000,-.
Trygderetten la til grunn søkerens inntekt på tidspunktet de avsa sin avgjørelse.
Høyendahl mente dette måtte være uriktig lovforståelse:
(...) lovens formål er å gi støtte til den som ikke selv har betalingsevne på det tidspunkt vedkommende har behov for juridisk bistand. Behovet for juridisk bistand foreligger før saken sendes til Trygderetten. Når saken er oversendt til Trygderetten er advokatens arbeid gjort. Dette taler for å at det er årsinntekten året før søknadstidspunktet som skal legges til grunn, og ikke året før Trygderetten avsier sin avgjørelse.
Uriktig lovforståelse fra Trygderettens side
Lagmannsretten var enig med vår advokat i at det var søknadstidspunktet som måtte legges til grunn.
Søknaden ble dermed innvilget. Retten uttalte følgende:
Etter lagmannsrettens vurdering taler også dette for at de økonomiske vilkårene i et tilfelle som det foreliggende, skal vurderes med utgangspunkt i søkers inntektsforhold på det tidspunktet advokatoppdraget ble påbegynt, ikke inntekten de siste tolv månedene før kjennelsen ble avsagt. Dette er også best i samsvar med lovens formål og motvirker at lang saksbehandlingstid i Trygderetten blir bestemmende før søknadens behandling og utfall. Trygderetten har dermed lagt til grunn en uriktig generell lovforståelse ved behandlingen av søknaden om fri sakførsel. Fordi Trygderetten tolket loven feil, tok den ikke standpunkt til om den ankende part oppfylte de økonomiske vilkårene for fri sakførsel da søknaden om fri sakførsel ble fremsatt.