Vedtak om midlertidig flytteforbud omgjort
Nylig var en sak om midlertidig flytteforbud oppe i Barneverns- og helsenemnda. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater ble vedtaket opphevet.
Hva er et vedtak om midlertidig flytteforbud?
Foreldre kan i kraft av foreldreansvaret overlate omsorgen for sine barn til andre uten at barnevernstjenesten er involvert i dette, eller som et frivillig hjelpetiltak i samarbeid med barneverntjenesten. Ved frivillig plassering beholder foreldrene formelt omsorgen for barnet og kan i utgangspunktet når som helst trekke samtykket eller endre plasseringen, eventuelt flytte barnet hjem igjen. Dersom foreldrene ønsker å flytte barnet hjem igjen, kan barneverntjenesten treffe vedtak om midlertidig flytteforbud. Det betyr at barneverntjenesten beslutter at barnet skal bli der det er, og dermed hindre foreldrene i å bestemme barnets bosted. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet.
Etter barnevernsloven kan det treffes vedtak om forbud mot å flytte barnet i tre måneder. Barnevernet skal i løpet av flytteforbudet legge forholdene til rette for at flyttingen kan gjennomføres med minst mulig ulempe for barnet. Dersom barneverntjenesten vurderer det slik at barnet ikke kan flyttes, skal barneverntjenesten i løpet av seks uker sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Vedtak om flytteforbud består til saken er avgjort av nemnda.
Sakens bakgrunn
Saken handlet om en familie som i lengre tid hadde blitt fulgt med på av barnevernet. Det hadde kommet bekymringsmeldinger om vold og rus i hjemmet. Videre opplevde barneverntjenesten at moren og stefaren ikke samarbeidet med barneverntjenesten. Som følge av dette vurderte barneverntjenesten at det var overveiende sannsynlig at barnet ville bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Barnevernet besluttet derfor at barnet skulle akuttplasseres i et midlertidig beredskapshjem frem til saken om omsorgsovertakelse blir avgjort. Moren påklagde akuttvedtaket ved hjelp fra oss. Barneverntjenesten opphevet da vedtaket og mor samtykket til en frivillig plassering av barnet hos barnets morfar.
Senere fattet barnevernstjenesten et vedtak om flytteforbud fordi de blant annet var bekymret for at mor og stefar skulle ta med seg jenta til utlandet. Videre ønsket barnevernet å begrense samværet mellom moren og barnet, fordi mor hadde testet positivt på rusprøver. Barneverntjenesten hevdet at det ikke forelå andre mindre inngripende tiltak som kunne redusere skaderisikoen og mente derfor at vedtak om flytteforbud var nødvendig. Moren var uenig i barnevernets vurderinger, og ved hjelp fra oss klagde hun derfor på vedtaket.
Nemdas vurderinger
Klagen ble behandlet i barneverns- og helsenemnda. Under morens partsforklaring for nemnda forklarte hun at hun fortsatt samtykket til frivillig plassering av datteren hos hennes morfar. Barneverns- og helsenemnda fant det dermed ikke sannsynliggjort at det var aktuelt for mor å flytte barnet. I tråd med minste inngreps prinsipp konkluderte nemnda derfor med at det ikke var grunnlag for tvangsvedtak.
Videre viste nemnda til departementets uttalelser om at vedtak om flytteforbud ikke skal innebære mulighet til å fastsette begrensninger av samvær mellom barnet og foreldrene. At barnevernet fattet vedtak om midlertidig flytteforbud for å begrense samværet mellom mor og datter var dermed i strid med departementets uttalelser. Etter dette fikk moren medhold i klagen. Vedtaket om midlertidig flytteforbudet ble dermed opphevet.
Full seier
Ved bistand fra oss vant moren fullt ut i Barneverns- og helsenemnda. Moren fikk dermed medhold i klagen, og vedtaket om midlertidig flytteforbudet ble opphevet.
