Eldrebølgen kommer mot oss i full fart, og vi kan forvente at behovet for sykehjemsplasser blir større fremover. Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene myndighet til å kreve at beboerne betaler en egenandel for langtidsopphold. Men hvordan beregnes dette? Har verdien på boligen, penger på sparekonto eller annen formue noe å si for egenandelens størrelse?
Egenandel for langtidsopphold
Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene myndighet til å kreve at beboere betaler en egenandel for sykehjemsopphold. Regler om beregning av egenandel for sykehjemsopphold finner vi i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Av forskriften fremgår det at egenandelen ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen skal altså ikke tjene penger på å drive sykehjem.
Egenandelen vurderes individuelt, og varierer derfor fra person til person. Kommunen kan kreve inntil 75 % av beboerens inntekter som ikke overstiger folketrygdens grunnbeløp etter at et fribeløp er trukket fra (for tiden 9400 kroner per år). Av inntekter som overstiger folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve en egenandel på inntil 85 % av sykehjembeboerens inntekt. Skatt og andre fradrag skal trekkes ut før egenandelen beregnes.
