Nylig var en sak om gaver gitt på dødsleie oppe i Buskerud tingrett. Saken handlet om hvorvidt gavene skulle anses som livsdisposisjoner eller dødsdisposisjoner. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant saksøker frem med at gavene skulle anses som dødsdisposisjoner. Disposisjonene ble dermed ansett ugyldige, og tilbakeført til boet.
Under skifteoppgjøret oppstod det uenighet mellom arvingene om hvorvidt enkelte verdier inngikk i skifteboet. De omtvistede verdiene var en campingvogn og en bil gitt til to personer som i utgangspunktet ikke hadde krav på arv. Gavene ble gitt kort tid før arvelater døde, og avdødes livsarvinger mente derfor at gavene var å anse som dødsdisposisjoner. Ettersom partene ikke ble enige tok avdødes livsarvinger ut stevning for retten, med krav om tilbakeføring av verdiene.
Skillet mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner
Utgangspunktet er at enhver kan gi bort egen formue i levende live. En slik livsdisposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til reglene om pliktdelsarv. Dersom en disposisjon ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er den imidlertid å anse som en dødsdisposisjon. En dødsdisposisjon må gis i testaments form for å være gyldig jf. arveloven § 40. Det vil si at den må være skriflig, samt at to vitner må bevitne underskriften. Videre må disposisjon ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv og en eventuell ektefelles arverett.