En sak hos barneverntjenesten starter gjerne med en bekymringsmelding. Mottar barnevernet en bekymringsmelding har de plikt til å undersøke saken. For at barnevernet skal kunne ta barnet må det foreligge alvorlig omsorgssvikt.
Saksgangen i en barnevernsak
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de én uke på seg til å vurdere om de skal iverksette en undersøkelsessak. Dersom meldingen inneholder opplysninger som gir grunn til bekymring, har barnevernet en plikt til å iverksette undersøkelser. Det er kun hvor bekymringsmeldingen er åpenbart grunnløs at saken henlegges. Dette er for eksempel tilfelle dersom en forelder bruker bekymringsmeldinger som et virkemiddel i en foreldretvist.
Fra barnevernet åpner en undersøkelsessak har de tre måneder på seg til å undersøke barnets omsorgssituasjon. For å kartlegge barnets situasjon vil barnevernet foreta samtaler med barnet og foreldrene. Det er også vanlig at barnevernet kommer på hjemmebesøk til familien, samt snakker med andre personer som kjenner barnet. Formålet med en undersøkelsessak er å opplyse barnets omsorgssituasjon best mulig slik at barnevernet kan bestemme seg for hvilke tiltak som skal iverksettes.
Undersøkelsessaken kan gi tre ulike utfall
Når undersøkelsessaken er over må barnevernet treffe en konklusjon. En mulig konklusjon er at undersøkelsene viser at det ikke er grunn til bekymring. Undersøkelsen blir da henlagt og saken avsluttet. En annen mulig konklusjon kan være at barnevernet mener at familien har behov for hjelp og støtte i form av hjelpetiltak og tilrettelegging. Dette kan for eksempel være hjelpetiltak i form av rådgivning, kurs og veiledning, eller avlastning i form av et avlastningshjem. Det vil være opp til foreldrene om de vil ta i mot hjelpetiltak som tilbys. Hvis foreldrene ikke samtykker henlegges normalt undersøkelsen og saken avsluttes.
Det tredje mulige utfallet er at barnevernet konkluderer med at barnet lever i en situasjon med alvorlig omsorgssvikt. Dersom barnevernet mener at situasjonen er så alvorlig at barnet ikke kan bo hjemme, og hjelpetiltak ikke vil være tilstrekkelig, vil barnevernet fremme sak for fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse.
Hva skal til for at barnevernet tar barnet?
Det er strenge vilkår for at Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse. For det første må det foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får. Ethvert avvik fra det man kan kalle normale normer eller situasjoner er altså ikke nok til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse. Videre kreves det at vedtak om omsorgsovertakelse er nødvendig. Vedtak kan altså ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse må med andre ord være siste utvei. I vurderingen av om det skal iverksettes tiltak skal det legges vekt på hva som er barnets beste.
