Når kan du nekte selger å rette en mangel?

Dersom det foreligger en mangel ved tingen du har kjøpt, har du etter forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven en rekke misligholdsbeføyelser du kan gjøre gjeldende mot selger. Du kan kreve prisavslag, retting, omlevering, heving og/eller erstatning.

Når kan selgeren kreve å rette en mangel?

I visse tilfeller vil selgerens tilbud om å rette avskjære din mulighet til å gjøre de øvrige misligholdsbeføyelsene gjeldende, slik som prisavslag og heving. Det sies at de øvrige misligholdssanksjonene suspenderes når selgeren har rett til å foreta utbedring av tingen. Ofte vil dette være til kjøperens beste- han får jo (forhåpentligvis) tingen i orden. Det er imidlertid slik at selgerens adgang til å rette, ofte kan medføre noen ulemper for kjøperen. På denne bakgrunn oppstiller kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven noen unntak fra selgerens rettingsadgang. Disse vil bli behandlet i det følgende.

Unntak fra selgerens rettingsadgang

Som vi har sett, er hovedregelen at selger har adgang til å rette mangler dersom han tilbyr dette. Men selgerens adgang til å rette mangler gjelder imidlertid ikke ubegrenset. I kjøpsforhold som reguleres av kjøpsloven, vil selgeren ikke ha adgang til å rette mangel dersom rettingen påfører kjøperen ”vesentlig ulempe” eller dersom det foreligger ”risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. I forbrukerforhold som reguleres av forbrukerkjøpsloven, vil selgerens rettingsadgang bortfalle dersom retting ikke kan skje ”uten kostnad. Og dersom det ikke kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. ,jf. forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd.

”Vesentlig ulempe”?

Det sentrale for om selgeren har adgang til å rette mangel, er altså om retting vil være til ”vesentlig ulempe” for kjøperen. Hvorvidt det foreligger ”vesentlig ulempe” og følgelig tilstrekkelig grunnlag for å nekte utbedring, avhenger av en rekke faktorer.

Behov

• Kjøperens behov for tingen
  I vurderingen av om det foreligger ”vesentlig ulempe”, er kjøperens behov for tingen helt sentralt. Det må vurderes hvorvidt selgerens retting vil medføre tap eller ulempe for kjøperen, som følge av at kjøperen må unnvære tingen mens reparasjon pågår. Selgeren kan i forbindelse med dette påvirke grensene for utbedringsretten, ved å stille til disposisjon et erstatningseksemplar i rettetiden. Et erstatningseksemplar vil naturligvis redusere kjøperens behov for tingen i reparasjonstiden.

Tid

• Tidsmomentet
  Et annet sentralt moment er tiden som vil medgå til retting. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd at retting skal skje ”innen rimelig tid”. Medfører rettingen at forbrukeren i mer enn en uke blir avskåret fra å bruke tingen, har forbrukeren rett til erstatningsting, jf. forbrukerkjøpsloven § 30.

Gjentatte forsøk

• Gjentatte utbedringsforsøk?
  Et vanlig spørsmål er hvorvidt selgeren kan utføre gjentatte utbedringsforsøk for samme mangel. Løsningen på dette er litt ulikt regulert i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Etter kjøpsloven § 36, kan selgeren i prinsippet gjøre flere utbedringsforsøk innenfor det tidsrom selgeren har til rådighet for rettingen. Men her er det viktig å påpeke at selv om selgers utbedringsrett ikke er begrenset til ett forsøk, vil gjentatte og resultatløse reparasjoner i seg selv fort måtte ansees å være til ”vesentlig ulempe” for kjøperen. For forbrukerkjøperen er det lovfestet i forbrukerkjøpsloven § 30 at selgeren kun har anledning til å foreta to retteforsøk for samme mangel. Med mindre det foreligger særlige grunner.

Utlegg

• Kjøperens utlegg skal dekkes av selgeren
  Etter forbrukerkjøpsloven § 30 og kjøpsloven § 36 første ledd kan ikke retting gjennomføres dersom det er en ”risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. Dette innebærer at dersom gjennomføring av rettingen forutsetter at kjøperen medvirker til reparasjonen, typisk ved å sende tingen og legge ut for transportomkostningene, skal det ikke foreligge noen risiko for at kjøper ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Er det holdepunkter for at selgerens vilje eller evne til å betale tilbake er dårlig, kan kjøperen motsette seg retting. Kjøperen skal altså ikke være tvunget til å gjøre betydelige utlegg for en ukjent selger.