Hevd – hva er vilkårene?

Ved hevd kan man både miste, men også erverve eiendomsrett og bruksrett. At en erverver slike rettigheter vil gå på bekostning av den opprinnelige eieren. Det kan være du erverver retten til å bruke en vei som ankomst til hytten, eller du får eiendomsretten over en del av en gresslette, fordi du har brukt den som din egen.

Vilkårene for hevd

Det er en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan hevde, disse står skrevet i hevdsloven. Det å hevde en rettighet er nokså innskrenkende for den opprinnelige eieren, og det er derfor viktig at det er et strengt regelverk på området.

Brukt den som sin egen

For å kunne hevde eiendomsrett eller bruksrett sier loven at du må ha brukt den som din egen. Dette innebærer at man har brukt den på en slik måte som en rettmessig eier ville. Det er et krav om en kontinuitet og eksklusivitet i bruken. Bruken kan være kontinuerlig selv om den er sesongbasert. Mener du at du har hevdet en nausteiendom ved sjøen, er det ikke krav om at du har vært/brukt den til en hver tid. På en slik eiendom er det kanskje mer normalt å bruke eiendommen i sommermånedene når båten skal ut i vannet. Kravet er da ikke at du bruker den gjennom hele året, men når det er naturlig å bruke båt/nøstet.

Bruken må ha vært eksklusiv. Det holder ikke at man har den mest dominerende bruken, du må ha brukt den alene. Se for deg at du hugger trær på en eiendom du tror tilhører deg. Til tider er det også andre naboer som hugger ned trær på denne eiendommen, da er ikke bruken din eksklusiv, og du kan ikke hevde. Tilfeldig bruk av eiendommen vil ikke stå i veien for å kunne hevde.

Tålt bruk

Du kan ikke hevde om det har vært tålt bruk fra den opprinnelige eieren. Det er på dette punktet det som oftest oppstår konflikt. En part mener å ha hevdet, mens den andre parten mener at det har vært tålt bruk. Tålt bruk er når man får bruke eiendommen fordi man har fått tillatelse fra eieren. Dette kan være uttrykkelig eller indirekte; gjennom at eieren har godtatt bruken, vært medgivelig og hyggelig. Dette vil også gjelde i tilfeller der det ikke er rimelig at hevneren skal få rettigheter fremfor den opprinnelige eieren.

Kravet om god tro

For å kunne hevde en eiendom må du ha vært i god tro, og ikke visst at det ikke var du som eide den. Det kan være tilfeller der en tror man har bruksrett, men ikke eiendomsrett. Da har man bare hevdet bruksretten og ikke eiendomsretten. I rettspraksis heter det at du må ha vært i “aktsom god tro”. Dette går ut på at du må ha en berettiget grunn til å tro at du eier/har bruksrett på eiendommen. I dette kravet innebærer det ofte at en må ha sjekket tinglysningen og grunnboken. Dette kan ikke kreves om det ikke ville vært noe å finne i disse dokumentene.

Hevdstid

Hovedregelen er at en må ha brukt rettigheten som sin egen og i god tro i 20 år sammenhengende. Hevdstiden vil kunne bli “overført” ved en lovlig transaksjon. En lovlig transaksjon kan være ved arv eller salg. Det er et krav om at den gode troen og bruken som sin egen må ha vært sammenhengende alle de 20 årene. Det betyr at om eieren av en bolig selger boligen, og både tidligere eieren og ny eier er i god tro og bruker den som sin egen, kan hevdstiden summeres. Men overførelsen må ha vært sammenhengende og ikke noe avbrekk.

Foreligger det ikke noen tydelige merker eller byggverk, er hevdstiden 50 år.