Arv med særkullsbarn
I en familie (samboende) med særkullsbarn på hver side samt et felles barn vil arven til avdøde fordeles slik at felles barn og særkullsbarn til avdøde arver en halv del hver av avdødes eiendeler.
Dersom avdøde var gift vil de arve 3/8 hver, hvis en forutsetter at avdødes ektefelle skal ha sin arv. Gjenlevende særkullsbarn vil ikke arve noen ting fra avdøde.
Testament – lovens frie tredjedel
Dersom en skal forandre utgangspunktet i loven må det opprettes testament.
Hvordan dette gjøres har vi kort omhandlet i tidligere utgave av Norsk Familieøkonomi.
I et testament kan foreldrene avtale at den fri tredjedelen skal tilfalle felles barn slik at denne skal tilgodesees med en større del en avdødes særkullsbarn.
Det er imidlertid vanskelig å begrense særkullsbarns arverett ytterligere.
Dersom et slikt testament opprettes vil felles barn få den frie tredjedelen ekstra til fordeling.
Det er derfor å anbefale å opprette et slik testament dersom en vil sikre felles barn på bekostning av særkullsbarn.
Som regel vil det være å anbefale å opprette et såkalt gjensidig testament.
Det er selvfølgelig også mulighet til å til gode se sitt særkullsbarn på bekostning av felles barn.
Når arven en gang i fremtiden skal skiftes kan dette skje enten etter krav fra en særskilt livsarving som var umyndig når samtykket blir gitt eller ved gjenlevende dødsfall. I førstnevnte tilfelle vil arven beregnes etter lovens vanlige regler, mens det i det siste vil skje ved at hver av arvegruppene/slekt får en halvpart av boet uansett hvem som brakte dette inn.