Opplevd BankID svindel? Da er du ikke nødvendigvis erstatningsansvarlig for det utbetalte beløpet

Høyesterett har nylig avsagt en dom som handlet om et ektepar som hadde misbrukt en annen manns BankID, ved å opprette et forbrukslån i hans navn. Forbrukslånet var på kr. 100 995,- og ble digitalt signert ved bruk av mannens BankID. Lånet også utbetalt i en konto som stod i denne mannens navn, men som ekteparet hadde opprettet og disponerte. Det ble ikke foretatt ytterligere kontroll fra banken enn signering ved BankID før de utbetalte beløpet. Høyesterett frifant mannen som opplevde misbruk av sin BankID for bankens krav om erstatning av det utbetalte beløpet.

BankID er en personlig avtale mellom banken og den enkelte kunde. Systemet brukes til kontroll av personens identitet, og benyttes til blant annet overføringer, for å ta opp mindre forbrukslån og transaksjoner. I denne saken var spørsmålet om hvilket ansvar banken har for etterprøving og kontroll ved elektronisk signatur.

Den konkrete saken; har mannen opptrådt uaktsomt i sin beskyttelse av egen BankID

Et ektepar hadde fått utbetalt et forbrukslån ved misbruk av en annen manns BankID. Ekteparet hadde fått tilgang til mannens personlige kode og kodebrikke. Det er ikke klart hvordan de fikk tilgang til denne sensitive informasjonen.

Spørsmålet i saken var om mannen hadde opptrådt uaktsomt i sin oppbevaring av kodebrikken. I dommen ble det gjort en vurdering av om vedkommende har handlet innenfor det man kan forvente av egen beskyttelse og adferd når det kommer til beskyttelse av BankID. Det ble uttalt at det på generelt grunnlag at innehaver av BankID forventes å overholde alle rimelige forholdsregler for å beskytte sin egen identitet. Det står også oppført i bankens reglement at man ikke skal røpe hverken personligpassord eller oppholdsstedet til kodebrikken til andre.

Høyesterett sin dom

I dommen legger Høyesterett vekt på at en bank har langt flere muligheter til å iverksette tiltak for å unngå at en tredjeperson misbruker forbrukerens BankID enn enkeltpersonen selv. Banken er klar over at det er en risiko ved en slik signering. Dette innebærer at de da også er ansvarlig for å passe på at kundenes sikkerhet er ivaretatt.

Selv om det var en sannsynlighetsovervekt for at ekteparet fikk tilgang på de personlige passordene grunnet uforsiktig opptreden fra mannens side, kunne han ikke bebreides for måten kodebrikken var oppbevart på. Høyesterett la vekt på at banken hadde valgt å inngå en avtale om lån av et betydelig beløp, utelukkende basert på bruk av BankID uten å iverksette ytterligere kontrolltiltak. Det var et bevisst valg av banken å tillate en slik handlemåte som innebar en klar risiko for tap. Det er banken som bedrift og ekspert innenfor området som har mest ressurser og kunnskap til å kunne motvirke slik svindel.

Om mannen hadde blitt funnet skyldig i å ha handlet uaktsomt med kodebrikken, er begge partene enig om at det hadde vært en årsakssammenheng. Det er klart at tapet som er oppstått for banken da ikke ville skjedd om mannen hadde handlet annerledes.