Advokaten forklarer: Krav til et gyldig testament

Et testamente er arvelaters siste ønske og vilje om hvordan arvelaters eiendeler skal fordeles. Arvelater velger selv om han ønsker å opprette testamentet, men det er strenge formkrav som må være oppfylt dersom testamentet skal være gyldig. I denne artikkelen gir Osloadvokatene sine arverettseksperter en forklaring på hvilke krav et testamente må oppfylle for å være gyldig.

Hvorfor testament?

Man kan ta arv etter arvelovens system eller testament. Arvelovens system passer for mange, men dersom du som arvelater ønsker å bestemme over hvordan eiendelene dine skal fordeles må dette gjøres i testament. Det finnes begrensninger på hvordan du kan dele formuen din, men du kan i stor grad bestemme over hvem som skal arve og i enkelte tilfeller hva som skjer med arven dersom arvtakeren for eksempel skilles.

Krav til testamentet

Et testament må oppfylle både formkrav og materielle krav for å være gyldige. Hovedkravene som må være oppfylt er:

• Arvelater må ha testasjonsevne
• Testamentet må oppfylle formkravene
• Disposisjonen må ikke være ugyldig
• Testator må ikke være utnyttet

Testasjonsevne

Det er et absolutt krav om at testator har testasjonsevne når testamentets inngås for at testamentet skal være gyldig.

For å ha testasjonsevne må arvelater være 18 år og i stand til å vurdere og forstå disposisjonen. Dersom testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne ti å forstå eller vurdere disposisjonen er disposisjonen ugyldig.

Bestemmelsen er praktisk for å beskytte personer som har utviklet demens, forutsatt at sykdommen var tilstrekkelig utviklet på testamentstidspunktet.

Formkrav

Et testament må være skriftlig. Det må være underskrevet av arvelateren og to vitner. Vitnene må være over 18 år og oppfylle de samme kravene til testasjonsevne som arvelateren må. Videre må vitnene vite at dokumentet de underskriver er et testament.

Følgende av formkravene ikke er fulgt er at testamentet er ugyldig.

Ugyldige disposisjoner

Hver disposisjon i et testamente må ikke være ugyldige. To viktige regler om disposisjonene er at de må ikke være til fordel for et vitne eller gå utover livsarvingens pliktdel.

Livsarvinger er arvelaterens barn eller barnets etterkommere. To tredeler av arvelaters formue er pliktdelsarv til livsarvinger. Denne retten kan ikke begrenses i testament til mindre enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hver av livsarvingene.

Dette betyr at dersom boet er stort nok og arvelateren ønsker å begrense livsarvingenes rett så mye som mulig er livsarvingenes krav på 2/3 av formuen eller 15G, avhengig av hva som utgjør den laveste summen. I 2022 utgjorde 1G 111 477 kroner og 15G ca. 1,6 millioner kroner.

Disposisjoner som er til fordel til et testamentsvitne er ugyldig. Det samme gjelder disposisjoner til følgende personer som står vitnet nært:

• Ektefellen eller samboeren
• Ektefellens eller samboerens barn
• Slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken
• Ektefellen eller samboeren til slektning i rett opp- eller nedstigende linje

Også disposisjoner til fordel for noen som vitnet er ansatt hos vil være ugyldige.

Testator må ikke være utnyttet

Dersom en disposisjon er fremkalt ved utilbørlig påvirkning som misbruk av testators tilstand eller manglende dømmekraft, er den fremkalte disposisjonen ugyldig.

Følgende av ugyldighet

Hovedregelen ved ugyldighet er at ugyldigheten ikke går lenger enn ugyldighetsgrunnen. Det betyr at dersom en av flere disposisjoner i et testament er ugyldige rammer bare ugyldigheten denne disposisjonen,  mens de øvrige disposisjonene vil stå som gyldige. I motsetning vil brudd på formkravene føre til at hele testamentet blir kjent ugyldig.

Dersom hele testamentet blir kjent ugyldig vil formuen etter arvelater deles etter reglene i arveloven.