Vurderer du skilsmisse?
Hvis du eller din ektefelle ikke ønsker å fortsette samlivet er det naturlig at dere flytter i fra hverandre. Har dere bestemt dere, bør dere ta ut separasjon å få separasjonsbevilling. Da vil dere få avgjort flere viktige spørsmål, blant annet om hvem som skal ha bruksrett til boligen, barnebidrag osv.
Skilsmisse får du via fylkesmannen
Separasjon gir deg også rett til å kreve deling av boet, og skilsmisse etter kortere tid enn ved et samlivsbrudd. Er dere enige om å søke separasjon er det enkleste å underskrive en felles begjæring og sende den til Fylkesmannen.no. En slik begjæring settes opp på et eget skjema. Her finner du dette skjemaet.
Etter ett år kan dere sende inn begjæring om skilsmisse til fylkesmannen. I tillegg til søknaden må du sende inn vigselsattest. Har du ikke vigselsattesten lenger kan du få en ny hos Skatteetaten. Separasjonsbevilling som gis av fylkesmannen, dåpsattest/navneattest hvis du ønsker å skifte navn, og til slutt adskillelseserklæring. Det siste er en bekreftelse fra to vitner om at dere har bodd adskilt i separasjonstiden. Skilsmissen er ikke endelig før klagefristen er utløpt, og det tar ca. 3 uker. Det er vanlig at partene frafaller klageretten, slik at bevillingen blir endelig når vedtaket foreligger.
I tvil? Søk rådgivning først
Familievernkontoret kan hjelpe deg med å løse konflikter i ekteskapet gjennom ekteparterapi og familieterapi.
Til hvert familievernkontor er det tilknyttet lege, sosionom, psykolog og psykiater. Noen kontorer har også kontakt med jurist og prest. Disse kontorene drives av fylket, kommunen eller bispedømmet. Kontoret kan kontaktes direkte uten henvisning, og all hjelp og veiledning er gratis.
Barn? Mekling er påkrevet
Det første du gjør dersom du ønsker å skille deg og har barn er å søke om mekling. Dette gjør du før du tar ut separasjon. Er barna over 16 år, faller kravet om mekling vekk. Fylkesmannen har ansvaret for meklingen i fylket. Han eller hun godkjenner hvem som kan være mekler og gir meklingsbevilgning. Formålet med meklingen er å komme frem til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten og hvor barnet skal bo. Avtalen skal legge vekt på hva som er barnets beste og de økonomiske konsekvensene. Dere har plikt til å forsørge barna etter evne, og størrelsen på barnebidraget kan avtales. Blir dere ikke enige har NAV utarbeidet prosentsatser for hvor stort bidraget skal være.
Meklingsattest
Det utstedes meklingsattest når partene har kommet frem til en avtale, eller hvis en av partene krever det etter at mekling har vært forsøkt gjennom tre timer. Du kan bruke mekleren gratis inntil 4 timer, og du har møteplikt. Det er vanlig at mekling skjer der hvor partene hadde sin siste felles bopel. Telefonmekling kan gjennomføres hvis partene bor langt i fra hverandre.
Separert – tid for ettertanke
Formålet med separasjonstiden er at du og din ektefelle skal prøve å bo hver for dere i en periode før skilsmisse innvilges. Dere skal få tid til å tenke, slik at dere ikke gjør noe forhastet. I separasjonstiden er dere fremdeles ektefeller. Hvis dere ønsker å flytte sammen igjen, så gjør dere det. Dere er fremdeles ektefeller, ingenting er oppløst. Ingen offentlige instanser trenger å ha beskjed om at dere har flyttet sammen igjen. Flytter dere sammen igjen brytes imidlertid separasjonstiden.
Skilsmisse du må søke
Det kan være greit å vite at skilsmisse ikke inntrer automatisk etter endt separasjonstid. Dere må sende inn begjæring om skilsmisse til fylkesmannen. Det er heller ingen tidsfrist for å søke skilsmisse. Samliv i en overgangsperiode, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, medfører ikke at separasjonen blir brutt. Er dere separert ved bevilling fra fylkesmannen, kan dere etter 1 år sende inn begjæring om skilsmisse til fylkesmannen. Vil ikke din ektefelle skrive under, så kan du sende den inn alene. Ved samlivsbrudd dvs. i tilfeller hvor man flytter fra hverandre uten å søke om separasjonsbevilling, er separasjonstiden 2 år. Har du vært utsatt for overgrep fra ektefellen eller bigami, skal skilsmissesak reises for domstolen.
Du kan få ektefellebidrag
Når dere går i fra hverandre opphører den gjensidige underholdsplikten. Du må i utgangspunktet ta ansvar for din egen økonomi, men dere kan også bli enige om et ektefellebidrag som kan hjelpe den økonomisk svakeste part, til å kommer over den første kneika. I visse tilfeller kan også din tidligere ektefelle bli pålagt å betale bidrag. Vilkåret er at den ektefellen som krever bidrag har fått redusert sin mulighet til å skaffe seg et passende underhold på grunn av omsorg for felles barn, fordeling av oppgaver under ekteskapet, eller av andre spesielle grunner. Bidraget vil vanligvis løpe i tre år, men kan også fastsettes uten tidsbegrensing hvis dere har vært gift lenge. Gifter du deg på nytt faller ektefellebidraget bort.
Deling av formue og bolig
Hvem som skal overta boligen etter bruddet, og hvordan formuen skal deles må avklares. En slik deling kalles skifte. Har dere felleseie skal verdiene som regel fordeles likt mellom partene. Eiendeler eller gaver som du hadde med deg inn i ekteskapet, eller verdier som du har arvet eller fått under ekteskapet, kan du kreve at blir holdt utenfor delingen. Det er vanlig at den som har omsorgen for barna får bo i boligen frem til skifte, det samme gjelder hvis din partner egentlig har særeie på boligen. Du kan få bruksrett til boligen ut ifra barnas behov. Deres ve og vel skal vektlegges, og det er vanlig med bruksrett frem til barna fyller 18 år. Blir dere ikke enige om hvordan verdiene skal fordeles, kan dere la skifteretten overta, eller skifte ved hjelp av en privat advokat.
Pensjonsrettigheter
Du vil ha rett til ektefellepensjon fra folketrygden hvis din tidligere ektefelle dør innen fem år etter skilsmissen.
Har dere vært barnløse må ekteskapet ha vart i 25 år, eller i 15 år med felles barn. Pensjonsretten forsvinner hvis du gifter deg på nytt.
For at du skal ha krav på privat pensjon må du ha vært gift i minst 10 år, og være passert 45 år ved skilsmissen. Pensjonen vil også til en viss grad avhenge av hva pensjonsavtalen bestemmer.