Booppgjør etter samboerforhold
Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen. Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke. Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.
Samboeravtale
For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.
Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.
Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.
I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.
Eierskap i en annens verdier
Eierskap i den annens verdier kan oppstå som følge av at det er blitt en sammenblanding av økonomien. En slik sak var oppe for domstolene i 1984. Etter at et tre års samboerforhold var tilendebrakt ble det tvist om eiendomsretten til en bolig. Partene hadde først bodd i kvinnens hus før de flyttet inn i en enebolig som var bygd på en tomt som dels var utskilt fra boligeiendom tilhørende mannens far og dels fra en naboeiendom. Boligen var sammenbygd med farens enebolig.
Høyesterett uttalte i denne sak at etablering av et samlivsforhold ikke medfører at det partene da eier eller senere erverver, blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap.
Kvinnen ble i dette tilfelle ikke noen eierposisjon i boligen, men ble ansett å være sameier i innbo og løsøre etter en konkret vurdering.
Dommen viser at det finnes andre grunnlag enn samlivsavtale som kan legges til grunn i en delingssituasjon, hvorvidt disse fører frem vil kunne bero på samlivets varighet og hvor sammenblandet økonomien har vært, trolig vil det også kunne legges vekt på arbeids som den ene har gjort i det felles hjem.
Dom fra Høyesterett
I en ny dom i Høyesterett ble en kvinne tilkjent et vederlagkrav i samboerens dødsbo for den tid hun hadde pleiet ham kontinuerlig i en 5 års periode. Høyesterett bygde på avgjørelsen fra 1984 og tok utgangspunkt i at det ved oppløsning av samboforhold må være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.
Domstolen uttalte at det må det kreves at samboers innsats har tilført den annen samboer en økonomisk fordel før det kan bli tale om et vederlag eller erstatning. Den økonomiske fordel vil det normalt være naturlig å se som en berikelse eller en besparelse. Hvor stor denne fordelen skal anses å være beror imidlertid beror i tillegg på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Kvinnen ble tilkjent kr 400.000, ca 40% av boet.
På bakgrunn av denne avgjørelsen antas det at det vil være lettere å nå frem med krav om deling av eiendeler som tilhører den andre samboeren.
