Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg

Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.

I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.

Merutgifter ved behov for pleie og omsorg

Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.

Hvilke utgifter omfattes?

Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.

Hva kan kreves erstattet?

Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.

Erstatningen

Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.

Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.

Tesla ble markedsført med 700 hestekrefter – hadde bare 469

Mange eiere av Tesla Model S P85D føler seg snytt etter at det har blitt kjent at bilens faktiske hestekrefter ikke samsvarer med opplyste hestekrefter.

Det har vist seg at bilen de solgte med 700 hestekrefter, kun leverer 469 av dem. Dette har ført til utallige rettslige tvister mellom kjøperne og Tesla Norge. En av tvistene ble nylig avgjort av Forbrukertvistutvalget. Kjøperen ble her tilkjent prisavslag på kr 23 000.

Hvilke rettigheter har du?

Har du kjøpt en Tesla Model S P85D med opplyste 700 hestekrefter? Da er det viktig å ha kjennskap til Forbrukertvistutvalgets praksis knyttet til spørsmålet. Det skal også avholdes gruppesøksmål for Oslo Tingrett i forbindelse med avdekkingen av de reduserte hestekreftene.

Denne saken gjaldt et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, hvilket medfører at forholdet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Etter forbrukerkjøpsloven vil det foreligge en mangel ved gjenstanden dersom den ikke svarer til selgerens opplysninger om den, og selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de feilaktige opplysningene ikke kan ha innvirket på kjøpet. Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Hadde Tesla gitt uriktige opplysninger?

I denne saken var det enighet om at bilen ble markedsført med 700 hk, men at den i realiteten ikke ytet mer enn 436 hk. Det var imidlertid enighet om at bilens to motorer til sammen hadde 700 hk, slik det måtte vurderes hvorvidt dette oppfylte kravene til oppgitt hestekrefter. Dette innebar at tvisten var knyttet til hvorvidt angivelsen av 700 hk kunne anses å gi uttrykk for “motorkraft” eller “kjøretøyets kraft”, slik det ble definert av Tesla.

Forbrukertvistutvalget

Det siteres fra Forbrukertvistutvalget:
“Utvalget mener innklagdes sondring mellom «motorkraft» og «kjøretøyets kraft» ikke kan tillegges vekt, da disse begrepene for forbrukere flest vil fremstå mer eller mindre som synonymer. Utvalget er av den oppfatning at opplysning om en bils hestekrefter normalt vil bli oppfattet som den effekt man kan forvente å få ut av bilen, selv om ingen biler vil kunne nyttiggjøre seg hele motorens effekt «på veien». Selv om man må forvente at den reelle effekten «på veien» er noe lavere enn oppgitt antall hestekrefter, er det i dette tilfellet et betydelig avvik mellom oppgitte hestekrefter og reell effekt.”

Det ovennevnte avviket var på hele 237 hk, og Forbrukertvistutvalget var således av den oppfatning at bilen ikke svarte til selgerens opplysninger. Opplysningene hadde heller ikke blitt rettet på en tydelig måte.

Bilens effekt en viktig faktor ved kjøpet

Tesla hevdet at de manglende hestekreftene ikke hadde noen praktisk betydning, når bilen fortsatt oppnår den angitte akselerasjon og toppfart. Forbrukertvistutvalget mente imidlertid at markedsføringen av bilen med 700 hk kan ha innvirket på kjøpet, da bilens effekt nettopp er en viktig faktor for kjøp av denne bilmodellen. Det forelå på denne bakgrunn at kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Kjøperen krevde prisavslag, og dette hadde han krav på. Kjøperens beregning av prisavslaget knyttet seg til verdien av en såkalt “Ludicrious Update”. Prisavslag ble på denne bakgrunn tilkjent, og kjøperen ble tilkjent kr 23 000 i prisavslag.

Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte

Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.

Hva er forretningshemmeligheter?

Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet “forretningshemmeligheter”. Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.

Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.

Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?

Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke.  Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.

Vern av forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.

Straffeloven § 207
“Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget

a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller

b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.”

Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.

Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.

I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.

Markedsføringsloven

Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.

Den ulovfestede lojalitetsplikten

Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.

Konkurranseklausuler

En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.

Kolliderte i lav fart – fikk over 1 million i erstatning

I en dom fra Borgarting lagmannsrett ble en kvinne tilkjent over 1 million kroner i erstatning for en nakkeskade hun ble påført i en mindre bilkollisjon.

Hovedspørsmålet var om det forelå adekvat årsakssammenheng mellom bilulykken og de kroniske nakkesmertene hun hadde utviklet etter ulykken. Kravet til adekvat årsakssammenheng er først og fremst et spørsmål om bilulykken var årsaken til nakkeskaden, og om skadene var en påregnelig eller sannsynlig følge av ulykken.

Bilens fart var spørsmålet

Den store tvisten i saken var knyttet til bilens fart på kollisjonstidspunktet. Spørsmålet var om de lave kreftene som var i spill (bilen kjørte i 15km/t) kunne føre til en så omfattende skade. Tingretten hadde lagt til grunn at kreftene i spill under kollisjonen ikke var kraftige nok til å utvikle nakkeskade.

Årsakssammenheng i nakkeslengskader

Rettspraksis har oppstilt fire vilkår som alle må være oppfylte for at vilkåret om årsakssammenheng skal være oppfylt ved nakkeslengskader.

  • 1. Det er for det første et krav om at ulykken må ha hatt en tilstrekkelig skadevoldende evne. Dette betyr i praksis at det kreves en betydelig kraftpåvirkning som erfaringsmessig vil medføre skader.
  • 2. Videre må ulykken ha medført akuttsymptomer. Det er oppstilt et krav om nakkesmerter innen to til tre døgn etter ulykken.
  • 3. Det må også foreligge sammenhengende plager fra ulykken og til den kroniske senfasen (brosymptomer). Dette kan være plager i form av hodepiner, konsentrasjons- og hukommelsestap, svimmelhet ol.
  • 4. Det siste kravet er at sykdomsbilde må være forenlig med det man vet om skader som er påført ved nakkesleng. Her vil det ofte være nødvendig å undersøke om skadelidte før ulykken  har hatt tilsvarende plager som kan forklare de etterfølgende plagene.

Lagmannsrettens vurdering av årsakssammenhengen

Kvinnen hadde oppsøkt lege bare noen dager etter ulykken, slik at det var klart at vilkåret om akuttsymptomer var oppfylt. Lagmannsretten mente videre at kravet om brosymptomer var oppfylt, da kvinnen hadde kroniske plager i form av hodepine, nakkesmerter konsentrasjonstap mv.

Etter en grundig vurdering av hastighet og skadeevne, konkluderte lagmannsretten med at skadelidtes bil hadde fått en hastighetsendring på 15km/t ved kollisjonen. Det ble i dette tilfellet funnet for å være tilstrekkelig til at å kunne utvikle en kronisk bløtvevsskade ved sideveis kollisjon. Kvinnens ervervsmessige uførhet på 60 prosent ble således ansett for å være en adekvat følge av ulykken. Kvinnen ble på denne bakgrunn tilkjent kr 1 million i erstatning fra bilens forsikringsselskap.

 Forsikringsselskapet dekker advokatutgiftene dine

Dersom nakkeslengskaden skyldes en arbeidsulykke eller bilulykke, vil som hovedregel forsikringsselskapet holdes ansvarlig for skaden, og dermed også dine advokatutgifter. For å ivareta den enkeltes erstatningsrettslige interesser er det viktig med juridisk bistand kort tid etter skaden

 

Høyspentledning medførte for høyt strålenivå

Boligtvistnemnda avsa en avgjørelse hvor en familie fikk 100 000,- i prisavslag ved kjøp av tomt og enebolig nær en høyspentledninger. Spørsmålet var hvorvidt tilstedeværelsen av høyspentlinja medførte en helserisiko som følge av strålenivå.

Opplyst om kraftlinja

Tvisten ble regulert av bustadsoppføringslova, som kommer til anvendelse ved avtaler om oppføring av ny bolig mellom entreprenør og forbruker. Kjøpesummen var ca 4, 5 millioner kroner, og inntatt i kontrakten var en klausul om at kjøperne hadde blitt gjort oppmerksom på kraftlinja som lå i nærheten av tomta.

På kjøpstidspunktet hadde ikke forbrukerne blitt informert om strålenivået på tomta, da disse ble målt i etterkant av kjøpet. Det sentrale spørsmålet for boligtvistnemnda, var hvorvidt mangelen på opplysninger om strålenivået utgjorde en rettslig mangel som ga krav på prisavslag.

Strålenivå og opplysningsplikt

Statens strålevern opererer med et “utredningsnivå” på 0,4 mikrotesla. Dersom det viser seg at strålingen er på et høyere nivå enn utredningsnivået, er praksisen at potensielle kjøpere skal bli oppmerksom på dette. Statens strålevern har imidlertid ikke innvendinger mot at områdene med verdier over 0,4 mikrotesla tas i bruk til boliger.

Opplysningsplikten ved salg av boliger eller tomter som har et strålenivå som overstiger utredningsnivået, er begrunnet i helserisikoen. Befolkningsstudier antyder en mulig økt risiko for leukemi blant barn som i sin bolig utsettes for magnetfelt over 0,4 mikrotesla. En sikker sammenheng er imidlertid ikke dokumentert.

På denne bakgrunn hevdet kjøperne at det forelå en verdiforringelse for deres eiendom ved et eventuelt salg.

Burde blitt opplyst om at det lå innenfor utredningssonen

Boligtvistnemnda legger først og fremst til grunn at det ikke er dokumentert at opphold ved nivåer høyere enn 0,4 mikrotesla medfører helsefare, men at det samtidig ikke kan utelukkes en mulig høyere risiko for blant annet leukemi for barn som utsettes for slik stråling. Som følge av dette har statens strålevern som nevnt oppstilt en plikt for selgeren til å opplyse om at nivået overstiger utredningsnivået.

Boligtvistnemnda vurderer etter dette om entreprenøren skulle ha opplyst om at tomten lå innenfor utredningssonen, jf. buofl. § 26. Det grunnleggende spørmålet er etter denne bestemmelsen om forbrukerne “hadde grunn til å regne med å få” informasjonen om at tomten lå innenfor utredningssonen. Etter en samlet vurdering fant nemnda at med den usikkerhet som i dag knytter seg til varig opphold nær høyspentledninger, hadde forbrukerne et nærliggende og berettiget krav om å få vite både at tomten lå innenfor utredningssonen og hvilke verdier av stråling som den ville bli utsatt for.

Brøt informasjonsplikten

For at det skal foreligge en rettslig mangel, må de manglende opplysningene ha virket inn på avtalen. Boligvistnemnda var ikke i tvil om at slike opplysninger generelt er egnet til å påvirke et salg av tomten. Entreprenøren hadde således brutt informasjonsplikten, og dette utgjør en mangel etter bustadsoppføringslova § 26. Kjøperne fikk dermed et prisavslag på 100 000,-.

Ta kontakt med advokat

Vår erfaring er at det ofte er nødvendig med bistand fra advokat i en boligtvist. Opplever du problemer med boligen du har kjøpt kan våre advokater rådgi deg som hvordan du bør gå frem. Vi kan også bistå ved utenrettslige tvisteløsningsorganer, forhandlinger og ved en eventuell rettslig behandling av saken.

Ta kontakt med en av våre advokater med én gang du oppdager en mangel ved boligen. Da kan vi hjelpe deg med å avbryte reklamasjons- og foreldelsesfrister, og å innhente den dokumentasjonen som vil være nødvendig i saken.

Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Osloadvokatene kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.

Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp. Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Våre advokater vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.

 

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring