Midt i et samlivsbrudd? Vi kan hjelpe deg.

Hvordan skal det økonomiske oppgjøret gjennomføres?

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som f.eks. innbo av større verdi, kjæledyr e.l. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten. I noen tilfeller så kan avtalen gi et urimelig resultat for en av partene. Det kan f.eks. være at det er lenge siden avtalen ble inngått og at mye har endret seg siden kontraktsinngåelsen. Det kan også være at en av partene har gitt feilaktige opplysninger da avtalen ble inngått.

 

Dersom det ikke er inngått samboerkontrakt

Dersom man ikke har en samboerkontrakt, kan det være mer krevende å kartlegge eierforhold og gjeldsansvar. Dette må man gjøre før oppgjøret kan gjennomføres. I fravær av en samboerkontrakt vil det økonomiske oppgjøret måtte suppleres av regler i sameieloven, husstandsfellesskapsloven og ulovfestet rett.

 

Fastsettelse av eierforhold

Utgangspunktet er at samboere blir eiere av det de selv har ervervet. Dersom gjenstanden er kjøpt i fellesskap, er utgangspunktet at eiendelen er i sameie mellom partene med lik eierbrøk, jf. sameieloven § 1.

 

Mange har et ubevisst forhold til eierbrøk ved kjøp av bolig. Som oftest blir eierbrøken satt til 50/50, uavhengig av hvor stor egenkapital du og din samboer hadde, hvis man ikke har gitt klart uttrykk for noe annet. Mange pusser også opp fellesboligen under samlivet, og tenker at man skal få igjen for sin investering ved et salg eller brudd. Hva skjer ved et brudd når du og din samboer ikke har inngått samboerkontrakt som regulerer den egentlige eierbrøken? Den som hevder at det reelle eierforholdet i realiteten er et annet, må da bevise dette.

 

Gjeldsansvar

Når man snakker om gjeldsansvar, så må man skille mellom samboernes gjeldsansvar utad overfor banken og andre kreditorer, og partenes interne gjeldsansvar overfor hverandre.

 

Samboere kan kun stifte gjeld med virkning for seg selv. For at en samboer skal være ansvarlig for gjeld som er stiftet av den andre part må det foreligge en avtale om felles ansvar.

 

Ofte har man felles boliglån. Både du og din samboer er da ansvarlig for å betjene boliglånet overfor banken. Dersom din samboer slutter å betale på lånet, vil banken kreve deg for hele beløpet. Du vil da kunne ha et krav mot din tidligere samboer for den andelen av lånet din samboer i utgangspunktet var ansvarlig for.

Hvem har krav på å overta felles eiendeler

Utgangspunktet er at fordeling av eiendeler skjer etter eiendomsgrensene. Hver samboer beholder sine eiendeler. Der samboerne eier en eiendel i fellesskap, kan det oppstå uenighet om hvem som skal beholde eiendelen eller om den skal selges.

 

Dersom det foreligger samboerkontrakt som regulerer det økonomiske oppgjøret, så blir avtalen avgjørende for hvem som får overta eiendelen.

 

I enkelte tilfeller, særlig hvor partene har felles barn, kan det tenkes at det er rimelig at parten som ikke eier boligen får fortsette å bo i boligen med felles barn. Etter husstandsfellesskapsloven kan samboeren som ikke er eier av boligen på nærmere vilkår få overta boligen. Det skal betales markedspris hvis boligen skal overtas på denne måten. Man oppnår altså ingen økonomisk fordel ved å overta boligen etter reglene i husstandsfellesskapsloven.

 

Det mest praktiske er at man blir enige om salg, dersom ingen av partene har mulighet til å kjøpe den andre ut av felles bolig. Dersom den ene parten motsetter seg salg, til tross for manglende økonomi til å kjøpe ut den andre, har man mulighet til å kreve oppløsning av sameie etter reglene i sameieloven § 15.

Medeiendomsrett

I enkelte tilfeller kan en samboer stifte sameie i boligen til den andre. Dette er ikke lovregulert, men følger av rettspraksis.

 

For å kunne stifte sameie i den andres bolig må man enten ved direkte eller indirekte bidrag ha bidratt til ervervet. For at man skal kunne stifte eierandel i den andres bolig ved indirekte eller direkte bidrag, må det være et fellesskap rundt ervervet av boligen.

 

Direkte bidrag kan for eksempel være at man har bidratt med en større sum ved et boligkjøp hvor kun den andre samboeren er oppført i grunnboken, eller man har overført et større beløp til samboeren under forholdet. Direkte bidrag kan også være at man har bidratt med oppussing, enten ved egeninnsats eller investering.

 

Som indirekte bidrag vil arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter være relevant. Ved å ta mer enn sin andel av husarbeid og betalt mer enn sin andel av forbruksutgifter, kan man ha frigjort kapital for den andre som har muliggjort en investering.

 

Dersom samboeren eide boligen før forholdet, skal det etter rettspraksis adskillig til for å stifte medeiendomsrett.

Vederlagskrav

Fra utgangspunktet om at hver samboer tar sitt etter et brudd, kan en samboer i enkelte tilfeller tilkjennes vederlag. Vederlag tilkjennes bare unntaksvis.

 

Om en samboer skal tilkjennes vederlag, beror på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og følger av ulovfestet rett.

 

For at du skal kunne tilkjennes vederlag må du ha tilført den andre part en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse. Dette følger av praksis fra Høyesterett, jf. Rt-2011-1168. Størrelsen på den økonomiske fordelen du har tilføyd din samboer, vil også være bestemmende for størrelsen på vederlagskravet.

 

I tillegg må det være rimelig at du tilkjennes vederlag. I rimelighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på varigheten av samboerskapet, partenes økonomi og betydningen av bidraget som er ytet.

 

Samværsordning for felles barn

 

Alle samboere med barn under 16 år skal møte til mekling ved familievernkontoret ved samlivsbrudd. Formålet med meklingen er å komme til enighet om foreldreansvar, hvor barna skal bo og samvær. Prosessen ved familievernkontoret vil for de fleste ende med at man inngår en samværsavtale som regulerer dette.

 

Selv om det er foreldrene som bestemmer hvor barnet skal bo og omfanget av samværsretten, har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Barnets ønsker må tillegges vekt ut fra både alder og modenhet.

 

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte på familievernkontoret. Advokaten plikter å ta hensyn til barnets beste ved sin rådgivning.

Hva gjør du dersom du står i et samlivsbrudd