Jeg svarer raskt på dine henvendelser
Nabotvist
Managing partner
Alle ønsker å ha et godt og avklart forhold til sine naboer. Vi har spesialiserte advokater innen naborett som ønsker å ivareta dine interesser.
I et naboforhold kan det oppstå flere ulike typer konflikter. I en del saker skal det ikke så mye mer til enn at advokaten oppfordrer og bidrar til at partene får snakke med hverandre, så finner man en løsning ved at begge gir litt og får noe tilbake. I andre tilfeller må konflikten tas videre til forliksrådet eller domstolen for at man skal oppnå en endelig løsning i saken.
Vi kan bistå deg i en allerede pågående konflikt eller med rådgivning for å unngå fremtidige nabokonflikter eller nabokrangler. Vi har kompetansen og erfaringen som gjør at vi kan finne den beste løsningen for deg.
Det er nabolovens § 2 som er hovedbestemmelsen i naboloven. Bestemmelsen sier noe om hva man selv kan gjøre på egen eiendom, og hva man må finne seg i at naboen gjør. Friheten til hva man kan gjøre på egen eiendom er i dag begrenset av det hensynet man må ta til naboene. Bestemmelsen i § 2 sier noe om hvilken «tålegrense» som gjelder i naboforhold.
Av denne paragrafen fremgår det av første og annet ledd at:
« Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknas for farleg.
I avgjerda om noko er urimelig eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. «
Både urimelige handlinger og unnlatelser omfattes av bestemmelsen. Et typisk eksempel på unnlatelser er dersom en nabo ikke vedlikeholder busker, hekker og trær, og dette medfører en urimelig ulempe for naboene. Det foreligger lovbestemte grenser for hvor høye denne typen vekster kan være. De kan ikke vokse fritt.
Et eksempel på en urimelig handling er dersom naboen spiller for høy musikk eller på annen måte bråker urimelig mye.
For å fastsette hva som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for en naboeiendom, må det foretas en konkret vurdering. Dersom tiltaket til naboen overskrider tålegrensen for naboer i dette området er tiltaket ulovlig. Naboer må finne seg i en del, men tålegrensen er passert dersom naboen blir påført en skade eller ulempe som er urimelig.
“Skade og ulempe” omfatter både fysisk skade og fysiske og psykiske ulemper.
Ettersom det må foretas en konkret vurdering hvor rettspraksis står sentralt kan det være lurt å få saken vurdert av en advokat. De juridiske vurderingene er omfattende og det kan være vanskelig å håndtere en nabokonflikt på egenhånd dersom naboen nekter å finne en løsning.
Trær, hekker og gjerder kan ofte føre til irritasjon i et naboforhold. Det anbefales derfor at man kontakter naboen og gir beskjed i forkant før man planter hekk/trær eller oppfører gjerder eller andre installasjoner som kan påvirke naboeiendommen.
Skal du sette opp en hekk er det forskjellige regler avhengig av om du skal sette opp hekken som et gjerde, eller om hekken skal plasseres inne på tomten din. En hekk som ikke skal fungere som gjerde kan i utgangspunktet ikke være høyere enn 2 meter. Hekk som skal fungere som et gjerde kan i utgangspunktet ikke være lengre inn på naboens eiendom enn din egen. Det vil si at dersom en hekk er 1 meter bred kan den bare gå 0,5 meter inn på naboeiendommen.
Hovedregelen for gjerder er at en eier har rett til å sette opp et gjerde dersom ikke annet er avtalt. Samtidig må man ta hensyn til naboeiendommen ved oppsetting av gjerde. Et gjerde kan for eksempel ikke være farlig for folk eller dyr. Det er derfor ikke lov å sette opp piggtrådgjerder mot naboen.
For trær gjelder tredjedelsregelen. Et tre kan ikke stå nærmere naboens eiendom enn en tredjedel av høyden til treet. Det betyr at hvis treet står en meter fra naboens eiendom kan treet være maksimalt 3 meter høyt.
Dersom naboen opptrer i strid med bestemmelsene i naboloven, kan du kreve at naboen retter opp forholdet. Dette betyr at naboen slutter med eller tar bort det tiltaket som er i strid med loven. Dersom du har lidd noen form for økonomisk tap som følge av det ulovlige tiltaket vil du også kunne kreve erstatning av naboen.
1
Snakk med naboen
Dersom du er i en nabokrangel, er det alltid lurt å starte med å kontakte naboen direkte selv og forsøke å få til en dialog om problemet som har oppstått. Fortell naboen din hvordan du ser saken, og kom med forslag til hvordan problemet kan løses. Vær også åpen for naboens synspunkter. Begge parter tjener på å bli enige seg imellom.
2
Innhent advokathjelp
Dersom direkte dialog med naboen ikke løser problemet, kan det være lurt å få saken vurdert av en advokat. En tidlig juridisk vurdering i saken kan bidra til at du på et tidlig stadium får vite om saken din vil stå seg i en videre prosess eller ikke. På den måten unngår du også å starte en konflikt i de tilfeller hvor du ikke vil nå frem. En advokat vil kunne bistå deg gjennom prosessen og ivareta dine interesser ved en nabokrangel eller nabotvist.
I en slik sak hvor det foreligger en nabotvist vil ofte dine advokatkostnader bli dekket av din boligforsikring. Vi i Osloadvokatene kan reglene og unntakene. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak. Advokatkostnader påløper ikke før vi er enige om et oppdrag.
3
Send et varsel til naboen
Blir du ikke enig med naboen, kan advokaten din sende et skriftlig varsel til naboen hvor det fremgår at dersom det ikke skjer en endring vil naboen din bli innkalt til forliksrådet. En normal tidsfrist for svar på et slikt varsel er to uker.
4
Forliksrådet
Etter at du og din advokat har klaget inn naboen til forliksrådet, og de har mottatt klagen, vil partene bli innkalt til mekling. Begge partene har da møteplikt. Dommen som avsies i forliksrådet har samme rettsvirkning som andre dommer, men kan overprøves ved søksmål til tingretten.
Hindrer naboens hekk din utsikt eller strekker den seg over på din tomt? Da kan du ha krav på at naboen må trimme eller fjerne hekken. Utgangspunktet er at det er den som ønsker å føre opp hekken som må betale både for å etablere hekken og også for å vedlikeholde den. Det finnes egne regler for å sette opp gjerde mot naboen. Hovedregelen er at en eier har rett til å sette opp gjerde mot naboeiendommen dersom annet ikke er avtalt.
Mange irriterer seg over greiner som vokser fra trær på naboens tomt. Trær kan også sperre for sola og utsikten. Det er imidlertid viktig at du ikke feller trærne på naboens eiendom uten samtykke. Vi kan hjelpe deg med å kreve beskjæring eller felling av trær som er til urimelig ulempe for deg. Dersom naboen din har felt dine trær uten samtykke fra deg vil dette medføre at du kan ha krav på erstatning uavhengig av trærnes alder og størrelse.
Trampolinebruk kan medføre mye støy. Slik støy kan i noen tilfeller overstige lovens tålegrense. Dersom støyen er urimelig kan man kreve at trampolinen flyttes eller fjernes.
Lukt fra naboeiendom kan være plagsomt. Dersom naboen røyker på en slik måte at lukten siver inn i din leilighet, starter cateringselskap hjemme eller på annen måte produserer lukt som er urimelig til ulempe for deg kan du kreve at tiltaket opphører.
Gjentagende og sen festing kan føre til mer bråk og støy enn man må tåle. Er dette et vedvarende problem kan du ta kontakt med oss for en vurdering av dine rettigheter.
Naboens husdyr kan medføre irritasjon. Har naboen en hund som bjeffer mye kan dette være i strid med naboloven. Er situasjonen alvorlig kan hundeholdet til naboen også være i strid med lov om hundehold.
Bor man i et sameie eller borettslag kan det oppstå konflikt rundt bruken av fellesarealet. Hovedregelen er at fellesarealet tilhører alle. Naboens bruk av fellesarealet må ikke være urimelig eller gå ut over de andre beboernes bruk. I disse sakene vil husordensreglene og vedtektene i sameiet/borettslaget gi veiledning sammen med naboloven.
Ofte eier man ikke den veien man kjører på til huset eller hytta si. Da må man ha en såkalt veirett for å lovlig kunne bruke veien. Veirett kan oppstå ved avtale eller gjennom hevd. I noen tilfeller er naboer enige om bruken av veien, men uenige om fordeling av vedlikeholdskostnadene for samme vei.
Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.
Fyll ut kontaktskjemaLes sakene vi har vunnet for våre klienter
Mellom to eiendommer lå det et lite areal som var et LNF-område. Den ene naboen hadde på grensen etablert en hekk og noe mindre vegetasjon. Den andre naboen mente at hekken og vegetasjonen reduserte hans utsikt. Han mente også at reguleringen av området tilsa at området skulle stå uberørt. På bakgrunn av dette reiste mannen sak mot sin nabo og krevde at fire meter av hekkens lengde og vegetasjon skulle fjernes.
Etter nabolovens § 2 kan man ikke gjøre noe som er urimelig til skade eller ulempe for naboeiendommen. En nabo må imidlertid akseptere visse ting. Bestemmelsen setter dermed opp en tålegrense for hva som må aksepteres. For å fastsette tålegrensen skal det blant annet legges vekt på en interesseavveining mellom naboenes interesser.
Retten kom frem til at hekken utgjorde en betydelig ulempe for naboen. Retten mente at sjøutsikten var redusert med 40 %. Ulempen for naboen fremstod som uforholdsmessig stor, sett opp mot fordelene den andre naboen hadde fått av hekken og vegetasjonen. Retten mente også at fjerning av hekken og vegetasjonen ikke ville ha noen innvirkning på verdien av tomten. Konklusjonen ble dermed at naboen måtte fjerne deler av hekken.
Osloadvokatene bistod nylig et ektepar i tingretten. Saken dreide seg om beskjæring av et bøketre på naboeiendommen. Bøketreet påvirket solforholdene på ekteparets eiendom og de ønsket dermed at det skulle fjernes eller beskjæres.
Treet var 12,5 meter høyt og befant seg 2,8 meter fra tomtegrensen til ekteparet. Treet oversteg dermed tredelsregelen som bestemmer at et tre ikke kan være høyere enn tre ganger avstanden mellom treet og nabotomten. I dette tilfellet kunne altså treet ikke vært høyere enn 8,4 meter ettersom avstanden mellom treet og tomtegrensen var 2,8 meter. Videre mente retten at treet var til ulempe for ekteparet og at beskjæring av treet til lovlig høyde ikke ville ha nevneverdig betydning for eieren. Vilkårene var dermed oppfylt og ekteparet hadde krav på å få den ulovlige tilstanden rettet. Retten konkluderte med at naboen måtte beskjære treet annethvert år til syv meters høyde.
En mann ble utsatt for urettmessig trefelling på egen eiendom. Trefellingen skjedde da naboen hadde et større utbyggingsprosjekt gående på tomten, og i den forbindelse ble det felt en lang rekke trær som stod på mannens eiendom. Fellingen fant sted uten mannens viten og samtykke.
Det ble i saken innhentet rapport fra en anleggsgartner som beskrev skadene og et prisoverslag for hva det ville koste å tilbakestille området til sin tidligere tilstand. Det ble slått fast at 28 trær hadde blitt felt. Totalprisen for å gjenopprette eiendommen til sin opprinnelige tilstand ble estimert til 473 125 kroner. Det ble forhandlet mellom partene over lang tid, uten at de ble enige. Etter bistand fra Osloadvokatene ble til slutt krav om erstatning for utbedringskostnadene tatt til følge. Mannen fikk dermed erstatning for nærmere 500 000 kroner for den urettmessige trefellingen på sin eiendom.
To personer ble plaget av støy fra naboeiendommen. De to personene bodde i en leilighet over treningssenteret. Da de kjøpte leilighetene var de vel vitende om at det var et treningsstudio i 1. etasje. Etter at de to personene hadde bodd i leiligheten i to år ble treningssenteret driftet av en ny eier. Støynivået økte da fra at det ble spilt musikk 45 minutter to ganger i uken, til at det ble spilt musikk store deler av kvelden og dagen. De to leilighetseierne gikk til sak for å få hindret musikken.
De to leilighetseierne mente at støynivået var så betydelig at det ble vanskelig å oppholde seg i leilighetene. De anførte også at en slik økning ikke var påregnelig da de kjøpte leiligheten. Treningssenteret mente på sin side at karakteren av driften ikke hadde endret seg nevneverdig og at de andre leilighetseierne ikke hadde klaget. Tålegrensen kunne dermed ikke være overskredet. De mente også at kravet ikke kunne rettes mot dem ettersom de bare leide lokalene.
Retten kom frem til at det ikke hadde noen betydning at treningssenteret kun leide lokalene. De kom også frem til at tålegrensen mest sannsynlig var overskredet, samt at en midlertidig forføyning ikke ville medføre så stor ulempe for treningsstudioet at det ville stå i misforhold til leilighetseiernes interesse. Konklusjonen ble dermed at treningssenteret fikk forbud mot å drive den type aktivitet som forårsaket støyen frem til støydempende tiltak var iverksatt.
En kvinne kjøpte seg en eiendom med et bolighus og en tomt på omtrent to dekar. Halvparten av tomten lå bak huset og bestod av et skogbevokst område som lå i et skrått terreng. Omtrent et halvt år etter at kvinnen kjøpte huset hyret naboen inn en fagmann som snauhogde hele skråningen. Det var snakk om 10-12 store trær og en rekke mindre trær og kratt som ble felt. Kvinnen ble ikke varslet.
Naboen som stod for hoggingen av trærne mente at han hadde fått tillatelse av den forrige eieren av eiendommen. Han mente han hadde møtt den forrige eieren for noen et par måneder siden og han hadde da fått inntrykk av at han fremdeles var eier av tomten. Naboen mente dermed han var i god tro og ikke kunne være erstatningsansvarlig. Den forrige eieren av eiendommen benektet senere at dette ikke var sant.
Lagmannsretten mente det var lite sannsynlig at den forrige eieren hadde gitt inntrykk av å fremdeles være eier, samt gitt tillatelse til felling av trær. Retten kunne likevel ikke se bort fra at det kunne være mulig at naboen hadde fått en forventning om et samtykke til felling. Lagmannsretten kom uansett til at naboen hadde opptrådt uaktsomt ved å felle trær basert på den samtalen. Han måtte dermed stå ansvarlig for at han ikke foretok ytterligere undersøkelser. Lagmannsretten konkluderte med at naboen måtte betale erstatning på kroner 300 000 til kvinnen. I tillegg måtte naboen betale kvinnens sakskostnader.
Kristin Sundby
Advokat / Partner
Osloadvokatene har konkurransedyktige priser på sine tjenester. Hver sak er individuell, og det er dermed vanskelig å tilby en forhåndsberegnet pris. Kontakt oss så kan vi angi hvor mye tid man normalt må regne med at går med til din sak. Advokatkostnader løper ikke før vi er enige om oppdrag.
| Stillingstype | Timesatser (eks.mva) |
|---|---|
| Advokat / Partner | 1140 - 3600 kr |
| Advokatfullmektig | 1140 - 2930 kr |
| Servicepersonale | 1500 kr |
I en nabokonflikt vil du normalt ha rettshjelpsdekning via din innbo- eller villaforsikring. Forsikringsselskapet dekker inntil 80 % av dine utgifter til advokatbistand, etter at det har oppstått en tvist mellom deg og din nabo. Forsikringsselskapet dekker vanligvis advokatutgifter opp til 100 000 kroner per tvist. Det påløper som regel en egenandel på 4000 ved slike forsikringer.
Osloadvokatene undersøker alltid om du kan ha krav på å få advokatkostnader dekket. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak. Det påløper ingen kostnader før vi er enige om et oppdrag.
“Advokaten jeg hadde fra Osloadvokatene er en Harvey Specter!”
“Hyret inn Osloadvokatene og har ikke annet å si enn at de gjorde en formidabel jobb der de svarte fort og ordet opp i alle problemene jeg hadde. Anbefales på det sterkeste!”
“Osloadvokatene kan anbefales på det varmeste. Advokaten tok tak i saken kjerne, jobbet raskt og effektivt, og brydde seg ikke så mye om bakgrunnsstøyen fra motparten.”
