Skilsmisse og firma

Advokat Arne Heiestad

Hva skjer egentlig med et firma som man driver mens man er gift og som er endel av ektefellenes felleseie?

Advokat Arne heiestad.

Vi har de siste årene hatt svært mange skifteoppgjør der en av partene eier et firma eller en næringsvirksomhet. mange av disse ektefellene har ingen avtale og heller ikke noen ektepakt med særeie.

Det er mange ulike situasjoner. Noen eide en forretning eller et firma før man ble gift, mens andre har etablert eller startet firma mens man er gift.

De største problemene kommer i de sakene der man eier et firma før man gifter seg. man skal da gjerne foreta såkalt skjevdeling. det kan også hende at man har arvet i løpet av ekteskapet. Både det man hadde før man giftet seg og det man har arvet under ekteskapet er gjenstand for skjevdeling. det er her ekteskapsloven § 59 som regulerer dette.

Spørsmålet er dermed store verdier kan «klart føres tilbake til» den næringsvirksomheten som ektefellen eide ved ekteskapsinngåelsen?

Det er viktig å være klar over at dette er en verdiregel og ikke en gjenstandsregel. det betyr at det er verdien av firmaet eller buttikken man kan holde utenfor skiftet og ikke selve firmaet som sådan. Mange blander dette sammen og det gjør til og med enkelte advokater.

Ekteskapsloven § 59 første ledd lyder:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra den andre ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

I forhold til næringsvirksomhet er probklemet å avgjøre hvor stor del av firmaet som skyldes verdien da ekteskapet startet eller da den ble arvet på den ene siden og verdiendring seneer på den andre siden.

På samme måte som ved alle andre skjevdelingsspørsmål oppstår også her ofte problem med sammenblandingsameiene. Det er derfor viktig å være klar over dette klarhetskravet i loven. Har man rotet her kan man miste skjevdelingskravet sitt.

Hovedregelen ved ektefelleskifte er fortsatt likedeling, jf. ekteskapsloven § 58. Jamfør også forarbeidene hvor dette uttrykkelig fremgår. Dette er imidlertid sjelden noe problem i praksis og er mer et formelt utgangspunkt enn noen realitet.

Det eneste poenget med dette idag er å få frem hvem som har bevisbyrden. Den som krever skjevdeling har bevisbyrden.

Hvor streng er denne bevisbyrden?

Den er ganske streng. Vi har flere dommer på dette. Etter forarbeidene kreves «mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt». Det betyr at det skal mer til her enn det som er venlig i norsk rett hvor sannsynlighetsovervekt er nok.

Det som i praksis ofte er det store problemet er å finne ut hvor mye firmaet egentlig er verdt. Det er vanskelig å verdsette et firma. Det er ikke som å ta en takst på en eiendom. Det finnes mange ulike metoder å verdsette et firma og det er ingen klar Høyesterettsdom som tar stilling til hvordan dette skal verdsettes.

Vi har imidlertid gjort dette mange mange ganger og har kontakt med egne revisorer som er eksperter på slik verdsettelser.

Det varierer også fra selskapstype til selskapstype hvordan et selskap skal verdsettes.