Samvær etter omsorgsovertakelse

I tilfeller hvor kommunen v/ barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn oppstår spørsmålet om hvilke rettigheter foreldrene nå har overfor barnet. Særlig spørsmålet om samvær er viktig. Hvor ofte kan foreldrene få treffe barnet sitt? Skal de være noen til stede når barnet og foreldrene treffes? Og kan foreldrene ringe til barnet når de ønsker?

Av advokat Kjerstin Loland Vangsnes M: 915 88 665 E: loland@advokat.no

Det er den klare hovedregel at foreldre og barn har en gjensidig rett til samvær med hverandre også etter en omsorgsovertakelse. Denne samværsretten er nedfelt i barnevernloven § 4-19 første ledd. Samværsretten er også forankret i det biologiske prinsipp – det har en egenverdi for barn å få opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre.

Når fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse skal den også ta standpunkt til omfanget av samværsretten. Fylkesnemnda kan også, av hensyn til barnet, bestemme at det ikke skal være samvær. Fylkesnemnda skal fastsette et minimumssamvær. At det er tale om et minimumssamvær har den betydning at barneverntjenesten kan etablere samvær selv om dette ikke er fastsatt av fylkesnemnda, eller den kan utvide samvær fastsatt av fylkesnemnda. Det samværet som fastsettes av fylkesnemnda samtidig med at det fattes vedtak om omsorgsovertakelse skal likevel være det fylkesnemnda anser hvor å være det riktige samværsomfanget i den konkrete saken.

Omfanget av samværsretten skal rette seg etter hva som er best for barnet. Samvær er en rettighet for barnet, men også for foreldrene. I vurderingen av hva som anses for å være barnets beste må det tas hensyn til en rekke momenter.

Det skal blant annet legges vekt på formålet med og varigheten av plasseringen. Dersom det er tale om en kortvarig plassering er samvær mellom foreldrene og barnet viktig for å opprettholde relasjonen. Det er videre en forutsetning for tilbakeføring av barnet etter noe tid. Er det derimot tale om en langvarig plassering er hovedhensikten med samvær at foreldre og barn skal opprettholde sitt kjennskap med hverandre – ikke at det skal etableres eller opprettholdes tilknytningsforhold.

Videre skal foreldrenes egenskaper og problemer tillegges vekt når samværsomfanget skal fastsettes. Også barnets reaksjoner på samvær, barnets alder og barnets mening er viktige elementer i vurderingen. Barnets ønske om samvær, og eventuelt samværsomfang blir viktigere jo større barnet blir.

I noen saker begrunner kommunen reduksjon av samvær med at barnet har behov for ro og stabilitet og tid til å slå seg til ro i fosterhjemmet. Dette er et relevant hensyn å ta. På den annen side er det viktig at barnets kontakt med foreldrene ikke blir brutt i en periode hvor barnet opplever å bli flyttet ut fra sitt vante miljø og inn i et nytt hjem med nye omsorgspersoner.

I noen saker om omsorgsovertakelse har barnet blitt akuttplassert i forkant av eller er frivillig plassert når saken behandles i fylkesnemnda. Da har man gjerne gjennomført samvær mellom foreldrene og barna og derigjennom gjort seg opp tanker om hva som fungerer eller ikke fungerer.

Artikkelen er skrevet av advokat Kjerstin Loland Vangsnes hos advokat.no/Osloadvokatene. Hun har barnevernsrett som et av sine spesialområder. Ta kontakt direkte på e-post loland@advokat.no eller mobil 915 88 665 for en uforpliktende samtale og vurdering av din sak. Alle henvendelser til vårt kontor er konfidensielle og som advokater har vi taushetsplikt.