Slik unngår du arveavgiften

Arvereglene er forholdsvis logiske. Hvem som arver hvem avgjøres av slektskap.
Først må man sjekke om det finnes ektefelle, samboer eller testament.

Av advokat Alexander Dunsby M: 932 22 953 E: dunsby@advokat.no

Hvem arver hvem?

Ektefellen skal ha sin pliktdel på ¼, eller ½ hvis man ikke har barn. Nytt fra 1. juli 2009 er også at samboere med felles barn får arverett fra hverandre på lik linje med ektefeller. Arvetreet viser hvem som arver hvem etter slektskap.

Hva med arveavgift?

Fra 2009 ble fribeløpet i arveavgiften hevet betydelig – fra 250.000 til 470.000 kroner. Du kan med andre ord gi bort mye arv og forskudd på arv uten at staten tar en krone. Avgiftssatsene er også blitt lavere. Mellom 470.000 og 800.000 er det nå 6 % avgift fra foreldre og 8 % fra besteforeldre. Avgiftssatsen over 800.000 ble halvert fra 20 % til 10 % fra foreldre, og 30 % til 15 % på arv fra besteforeldre.

Tabell over arveavgift finner du hos Skatteetaten, klikk her (ekstern lenke).

Hvordan kutter du arveavgiften?

Ved å bruke arvereglene godt, kan man dele ut flere hundre tusen til barn og barnebarn hvert år uten arveavgift. Med smart arveplanlegging er det mulig å slippe unna med mindre avgift.

Det er imidlertid viktig å huske at forskudd på arv skal kompenseres overfor andre arvinger senere (eventuelt at det gjøres fradrag i vedkommendes arv ved det senere arveoppgjøret). Gaver må derimot ikke kompenseres.

Smarte triks for å kutte arveavgiften:

Triks 1: Spandering

Dette er den enkleste måten å kutte arveavgiften på. Spandering er imidlertid i en gråsone, og grenser opp mot gaver. Forbruk med deltakelse omfattes ikke av avgiftsreglene, så en ferietur med barn og barnebarn der du betaler alt, vil ikke være avgiftspliktig.

Gjenstander vil ikke være spandering, men gave.

Fordeler med spandering er at det kan gis når som helst, det krever ingen formaliteter, det spiser ikke av fribeløpet, og det kan gis flere ganger i året. Ulemper med spandering er at det ikke gjelder store gjenstander og ting. Du kan heller ikke gi penger.

Triks 2: Gaver under ½ (ca. kr 39 600)

Du kan årlig gi bort inntil ½ G til hver av dine arvinger uten at det utløser arveavgift, eller spiser av fribeløpet. Gaven trenger ikke å være knyttet til noen anledning. Men: Dette beløpet gjelder for alle gaver som gis gjennom året. Både bursdags- og julegaver er for eksempel omfattet, så bruk ikke opp gavebeløpet før julaften.

Fordeler med gaver under 39 600 er at det ikke spiser av fribeløpet, det krever ingen formaliteter og du kan gi penger.

Penger kan spares av mottageren.

Det er anledning til å gi ½ G årlig pr. giver til hver mottager.

Triks 3: Gi studiestøtte

Besteforeldre og foreldre som ønsker å hjelpe barnebarn/barn under studiene, kan gjøre dette uten at det blir arveavgift på overføringene. Her er det ingen beløpsbegrensning Kravet er at pengene kommer ”periodisk”, dvs. minst fire ganger i året, og at den som mottar pengene bruker dem opp.

Fordeler med studiestøtte er: Ingen beløpsbegrensninger, ingen arveavgiftsmeldinger, du kan gi penger, beløpet spiser ikke av fribeløpet, og det kan gis hvert år.

Ulemper med studiestøtte: Pengene kan ikke spares opp av mottager, og må som sagt gis under utdanning. Med andre ord kan ikke pengene gå til for eksempel startkapital på bolig.

Triks 4: Forskudd på arv – under fribeløpet

Dette trikset egner seg godt for store gaver til for eksempel startkapital på bolig. Ved å gi gaver under fribeløpet (kr 470 000) kan man fordele arven uten at staten tar noe i arveavgift. Nyttig for besteforeldre som ønsker å gi penger til barn og barnebarn. Man hopper rett og slett over en generasjon og gir penger rett til barnebarna.

Eksempel på hvordan en arvegiver kan gi bort ca 2,8 millioner uten arveavgift:

Ola er skilt. Han har et godt liv, har solgt huset, kjøpt leilighet og sitter med penger igjen. Han har bestemt seg for å gi videre til neste generasjon. Han gir bort 1 million til sine to barn – 500.000 kr på hver. En slik gave regnes som forskudd på arv, og utløser arveavgift.

Ola synes det er galt at staten tar av pengene han gir bort. Derfor finner han ut at han heller vil gi pengene rett til sine fire barnebarn. Barnebarna trenger pengene mer også – ettersom de er i etableringsfasen, synes Ola.

Arven hopper nå over en generasjon. Hvert barnebarn får nå kr 250 000 i forskudd på arv. Dette utløser ikke arveavgift. Hele gaven på 1 million går nå til dem som skal ha gaven. Ingen ting går i avgift til staten.

Hvis Ola mener at barna fortjener noe, er det ikke noe i veien for at han gir noe også til dem. Det blir ikke avgift så lenge de holder seg under fribeløpene. Dermed kan de for eksempel gi kr 166 000 til hvert barn og hvert barnebarn uten å betale arveavgift.

Men: Ulempen med dette er at barna nå har brukt av sitt fribeløp og må fortere betale arveavgift ved arveoppgjøret senere. Dette kan de selvfølgelig kompensere for ved å gi avkall til fordel for barna.

Les mer om arveavgift i Skatteetatens håndbok for arveavgift, som du finner her (ekstern lenke).