Hvilke yrker har hyppig forekomst av yrkessykdom?

Sykdommene som fremgår nedenfor kan ramme ansatte i svært mange yrkesgrupper og under utførelse av mange arbeidsoppgaver. Hvert arbeidssted har sine utfordringer med tanke på skadelig påvirkning. Enkelte arbeidssteder gir økt risiko for å utvikle flere typer yrkessykdommer.

Advokat Stian Henriksen er ekspert på yrkesskade og yrkessykdom og vet hvor mye du får i erstatning ved slike saker.

For å avgjøre om du har krav på yrkessykdomserstatning ønsker vi nærmere opplysninger om hva du jobber med/ hva du har jobbet med, hva slags påvirkning du har vært utsatt for, samt i hvilken grad/ omfang og hvor lenge påvirkningen har funnet sted.

En viktig presisering er at det ikke bare sykdom som oppstår som følge av yrkespåvirkning som skal erstattes, også i de tilfeller yrkespåvirkningen har forverret en eksisterende sykdom skal det gis erstatning.

Det enkleste råd vil være å ta kontakt med advokat dersom du anser deg syk, eller forverret, som følge av skadelig påvirkning i arbeidet. En erfaren advokat vil raskt kunne avdekke om du faller inn under en listesykdom, eller om sykdommen kan skyldes farlige stoffer eller arbeidsprosesser utover denne listen.

I det videre finnes informasjon om de mest utbredte yrkessykdommene. Oppsummeringen er verken kronologisk etter listesykdomsforskriften eller uttømmende.

Yrkesbetinget lungesykdom

Yrkesbetinget lungesykdom kan enten falle inn under bokstav a), b) eller e) i yrkessykdomsforskriften. Bokstav a) tar utgangspunkt i skadelig påvirkning fra kjemikalier etc., og nevner ikke sykdommer spesifikt.  Bokstav a) vil også ta for seg yrkesrelatert overfølsomhet i luftveiene. Lungesykdommer vurdert som yrkessykdom kan være;

  • Astma
  • Irritativ astma
  • Allergisk astma
  • Hallastma (gjerne blandet påvirkning fra industrier etc.)
  • Melastma
  • Støvlungesykdom (jernstøv, kullstøv, aluminiums støv etc.)
  • Silikose (steinstøv)
  • KOLS (diverse skadelig agens)
  • Asbestose (asbest- alene)
  • Pleuraplaques (asbest- alene)
  • Malign Mesotheliom (asbest- alene)
  • Lungekreft (asbest + diverse skadelig agens)

Yrkesbetinget eksem

Etter bokstav b) i forskriften vil allergiske og idiosynkratiske hudsykdommer være listesykdom. Med allergi menes her endring av reaksjon, dvs. en overømfintlighet ovenfor ulike stoffer. Disse stoffene kalles gjerne allergener. Rent kjemisk har immunsystemet dannet spesifikke antistoffer mot allergener. Med idiosynkratisk menes noe særegent eller ensartet, og i denne sammenheng forstås som en spesifikk overømfintlighet uten immunologiske mekanismer hos den enkelte. Personer kan utvikle særlig mottakelighet for hudplager.

  • Kontaktallergisk eksem
  • Allergisk kontakteksem
  • Irritativ/ toksisk kontakteksem

For atopikere,  barneeksem med arvelige disposisjon for overømfintlighetsreaksjoner, vil det kunne utvikles irritativt kontakteksem gjennom yrkeslivet. I slike tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom hva som er medfødt og hva som skyldes yrket. En god dermatolog, lege med spesialisering innen hudsykdom, vil imidlertid ofte klare å se forskjell mellom atopi og yrkesbetingede eksemplager.

Yrkesbetinget larmskade

Nedsatt hørsel er på sykdomsforskriften under bokstav d). Øresus/ tinnitus har gjerne blitt sett i sammenheng med en larmskade. Hvorvidt tinnitus skal aksepteres alene og som selvstendig yrkessykdom, er ennå ikke rettslig avklart. Høyesterett har i Rt- 2009- 1427, avsnitt 22 og 23, avgjort at tinnitus kan ha eget konstateringstidspunkt. Det ble ingen avgjørelse for hvorvidt tinnitus aksepteres som selvstendig sykdom etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c).

Larmpåvirkning på mer enn 85 dB ved 8 timers arbeidsdag, over flere år, anses skadelig.

Støypåvirkning i yrkessammenheng gjelder for svært mange yrker. Nedsatt hørsel som følge av støy vil være lett gjenkjennelig på audiogram/ hørselsundersøkelser gjort enten ved bedriftshelsetjenesten eller sykehus. Det er svært mange arbeidsplasser med støypåvirkning i Norge. Til tross for at hørselvern ofte benyttes vil det være vanskelig å unngå støypåvirkning for mange.

Yrkesbetinget løsemiddelskade

Løsemiddelskade behandles under listesykdomsforskrift bokstav a).

Personer som har vært skadelig eksponert for diverse kjemikalier/ giftstoffer av organisk eller uorganisk art i sitt arbeid, vil merke reduksjon av kognitive funksjoner/ ferdigheter. Dette kan være nedsatt hukommelse, nedsatt konsentrasjon, slitenhet, trøtthet, irritabilitet, hodepine etc. Den enkelte med hjerneorganisk skade, som resultatet av skadelig påvirkning av giftstoffer, vil rett og slett merke at det er vanskelig å strekke til samt henge med i hverdagen.

Flere hundre kjemiske stoffer som blir brukt i arbeidslivet hører til de organiske løsemidler. Arbeidstilsynet har innfelt diverse løsemidler i fareklasser. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennom en årrekker kartlagt farepotensiale ved eksponering for diverse typer giftstoffer, og har stor kunnskap om skader som giftstoffene vil og kan forårsake. Denne kunnskapen er som regel også videreført til de arbeidsmedisinske miljøene i Norge som i all hovedsak utreder personer for yrkessykdom.

Yrkesbetinget vibrasjonssykdom

Vibrasjonsbetinget sykdom i armer og hender faller inn under listesykdomsforskriften bokstav f).

Påvirkning fra repeterende verktøy, det være seg håndverktøy eller helkroppsverktøy, gir vibrasjoner og skadelig virkning i lengden. De mest utbredte tilstander/ plager etter skadelig påvirkning av håndholdt repeterende verktøy er HAVS (hånd og arm vibrasjonssyndrom). Det utvikles gjerne hvite fingre eller likfingre (vasospastisk syndrom/ Raynauds. Videre kan den enkelte merke nedsatt følelse eller lammelser i muskulatur, stikninger, prikninger og nummenhet (nevropatier og parestesier).

Yrkesbetinget trykkfallsyke

Trykkfallsyke inngår som listesykdom etter bokstav g) og kalles gjerne dykkersyke. Her har den enkelte vært utsatt for endringer av barometertrykk. Som hovedregel er det dykkere som får dette, men også helsepersonell som oppholder seg i trykkamre, samt flyvere, kan rammes. Sykdommen er karakteristisk ved reduksjon av trykk, dvs. et relativt hurtig fall i omgivelsestrykk slik at det dannes gassbobler i blod og/ eller andre vev.

Trykkskadene kan utarte seg forskjellig. I Haukelandundersøkelsen kalt «Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere» av desember 2004, gjøres det rede for at trykkfallsyke tradisjonelt deles inn i type I og type II. Type I omfatter symptomer fra muskel- og skjelettsystemet. Type II omfatter nevrologiske, cardiovaskulære, audiovestibulære og/ eller respiratoriske (chokes) symptomer. Hva gjelder nevrologisk trykkfallsyke gir dette et sammensatt klinisk bilde hvor symptomene er avhengig av hvilke deler av nervesystemet som rammes.

Dersom hjernen rammes er vanlige symptomer hodepine, tretthet, synsforstyrrelser, svimmelhet og hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Dersom ryggmargen rammes er vanlige symptomer varierende grad av lammelser, forstyrrelse av følesans nedenfor skadestedet, påvirkning av urinblære, tarmfunksjon og seksualfunksjon. For ytterligere opplysninger om trykkfallsyke vises det til denne rapporten fra Haukeland.

Advokat Stian Henriksen er ekspert på yrkesskade og yrkessykdom. Har du spørsmål om du kan ha krav på slik erstatning er det bare å ta kontakt med ham på tlf. 926 34 868 eller epost stian.henriksen@advokat.no. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet!