Hva er en yrkesykdom?

Det er mange som lurer på om de har krav på erstatning på grunn av en yrkessykdom. De fleste har hørt om begrepet yrkesskade, men yrkessykdom er forsatt et ukjent begrep.

Advokat Stian Henriksen er ekspert på nettopp dette med yrkessykdom.

Lovgiver har angitt et utvalg av sykdommer som skal gi rett til yrkessykdomserstatning, altså sykdom som skal likestilles med yrkesskade.

Dette kalles gjerne listesykdommer.  Yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav b) viser til listesykdommene i tråd med folketrygdloven § 13-4.  Listen over sykdommer som skal være erstatningsberettiget følger av forskrift av F11.03.1997 nr 220, der et utvalg er inntatt nedenfor.

§ 1. Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade

A)   Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning.

B)   Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer.

C)   Sykdommer som skyldes strålingsenergi.

D)   Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet.

E)   Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.

F)   Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l.

G)   Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer.

H)   Sykdommer som skyldes smitte

Etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c) vil også andre sykdommer, enn det som fremgår av listen ovenfor, kunne være erstatningsberettiget. Det avgjørende er om sykdommene skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Hvem er dekket av en yrkessykdomsforsikring?

Hver enkelt ansatt er dekket av yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring. Dette er en lovbestemt forsikring som bedriftene er pålagt å tegne for de ansatte. Med ansatt menes i henhold til denne loven enhver som utfører arbeidsoppgaver for en annen mot vederlag av penger. Dette gjelder både etter yrkesskadeforsikringsloven og etter folketrygdloven. Folketrygdloven har et tilleggsvilkår, her ved at den enkelte er medlem av folketrygden. NAV finansierer deres erstatningsordning med RTV- avgifter fra forsikringsselskapene.

Selvstendige næringsdrivende må tegne egne yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring for å være omfattet av forsikringsordningen, både til et forsikringsselskap men også til NAV.  For personer i et AS er det tilstrekkelig å kunne dokumentere at vedkommende har tatt ut lønn som ansatt.

For ansatte som opplever at arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskade- og yrkessykdomsforsikring  vil de fremdeles være omfattet av ordningen. Eneste forskjell er at yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) skal behandle og utbetale erstatning i henhold til yrkesskadeforsikringsloven, frem for et enkelt forsikringsselskap, jf. Yrkesskadeforsikringsloven § 7.

Hvem skal utbetale erstatning?

Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven har noen forskjeller med tanke på når en yrkessykdom anses konstatert, her tidspunktet for når sykdommen har oppstått/ debutert.

For NAV har dette tidspunktet ikke store erstatningsrettslige konsekvenser, så fremt sykdommen har kommet til etter at lovverket var i kraft.

I forsikringssakene er det ofte en lang behandlingstid for dette punktet alene. Det er forsikringsselskapet som hadde forsikringen på tidspunktet sykdommen ble konstatert/oppstått i henhold til yrkesskadeforsikringsloven § 5, som er både ansvarlig for å behandle erstatningssaken og utbetale yrkesskadeerstatning der vilkårene er oppfylt.

I all hovedsak legges tidspunktet for første besøk hos lege/ helsepersonell til grunn i vurdering av konstateringstidspunkt. Det er ikke nødvendig at den konkrete diagnosen er stilt, men besøket må gjelde symptomer som er forenelig med yrkessykdommen og da grunnlaget for senere diagnostisering av yrkessykdommen. I senere år har YFF, som behandler kastballavtalen og da diskusjoner mellom selskapene om hvem som er ansvarlig, lagt sterkere til grunn at den enkelte skadelidte må ha fått kjennskap til yrkessykdommen/ symptomene for den aktuelle sykdom.

Det vil således ikke holde at den enkelte eksempelvis har fått målt en nedsatt hørsel eller nedsatte lungefunksjoner alene. Resultatene må også ha blitt kommunisert til den skadelidte og gjerne med mistanke om yrkessykdom.  Denne vurderingen er skjønnsmessig og må behandles konkret i hver enkelt sak og sykdomstilfelle.

Som det fremgår ovenfor vil YFF ta stilling til konstateringstidspunktet der forsikringsselskapene ikke blir enig seg i mellom.

I tilfeller der konstatering av sykdom skjer etter at den enkelte ikke er i arbeid lengre, eksempelvis er arbeidsledig, uføretrygdet, alderspensjonist eller lignende, er det siste arbeidsgivers forsikringsselskap som skal behandle yrkessykdomssaken og utbetale erstatning der vilkårene er oppfylt.

Hva har du krav på av erstatning?

Ved yrkessykdom har du krav på full erstatning. Dette innebærer at du skal settes i samme økonomiske situasjon som om sykdommen ikke har inntruffet. I tillegg til erstatning for økonomisk tap har den enkelte krav på erstatning for ikke økonomisk tap i form av menerstatning, der den enkelte opplever funksjonstap i art og grad av å gi rett til menerstatning.

Yrkessykdomsforsikringen er i all hovedsak standardisert og samsvarende med yrkesskadeforsikringen. I visse tilfeller har arbeidsgiver tegnet forsikringsordninger ut over lovbestemt yrkesskadeforsikring, gjerne med erstatning fra 1 % menerstatning, med forhøyet erstatningssum for menerstatning og/ eller arbeidsuførhet. Det er således særdeles viktig å få innsyn i forsikringsavtalen, og ikke minst forstå det som er avtalt mellom partene.

For ansatte i kommunen finnes Hovedtariffavtalen som kan gi rett til mer i erstatning enn det som følger av yrkesskadeforsikringsloven.

Etter lovbestemt yrkesskadeforsikring er de mest sentrale erstatningspostene som følger;

  • Lidt inntektstap (individuelt)
  • Tap i fremtidig erverv (standardisert)
  • Menerstatning ( standardisert)
  • Lidte utgifter (individuelt- eller delvis standardisert)
  • Fremtidige utgifter (delvis standardisert)

Når bør du kontakte advokat?

Rådet er at du tar kontakt med advokat så raskt som mulig i saken.

Yrkessykdomssaker stiller krav til god medisinsk innsikt så vel som gode juridiske ferdigheter. Sakene befinner seg i området mellom jus og medisin, og mange advokater uten betydelig erfaring fra saksområdet vil synes at yrkessykdomssakene er kronglete og til dels vanskelige å håndtere.

Det er sentrale forskjeller mellom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven som er særdeles viktig å ha kjennskap til, og som kan bety forskjellen mellom 0 i erstatning og full erstatning. Også før de medisinske utredningene settes i gang, da særskilt spesialisterklæringene, er det hensiktsmessig å ta kontakt med advokat. Også i tilfeller der saken er i sluttfasen, dvs. at et tilbud om erstatning er gitt av forsikringsselskapet, er det viktig å ta kontakt med advokat for å avdekke om tilbudet er i tråd med gjeldende rett og herunder rettspraksis.

Hva koster bistand av advokat i yrkessykdomssakene?

Forsikringsselskapene og YFF er forpliktet til å dekke rimelige og nødvendige utgifter for juridisk bistand. Dette innebærer at salæret vil dekkes uten egenandeler for klienten. For de tilfellene forsikringsselskapene og YFF ikke dekker salæret, gir de særskilt varsel om dette slik at den enkelte skadelidte kan innrette seg. Utover yrkesskadeforsikringen finnes rettshjelpdekninger/ innboforsikringer og lov om fri rettshjelp. Advokatfirmaets salærkost fremgår av klientavtalen.

Kostnadsspørsmålet må således ikke være eneste grunn for at den enkelte lar være å ta kontakt med advokat.

Har du spørsmål om yrkesskade eller yrkessykdom er det bare å kontakte meg direkte på henriksen@advokat.no eller på tlf. 926 34 868. Det er bare hyggelig å bli kontaktet.