Erstatning etter yrkesskadeforsikringen

Dersom du skader deg på jobb og pådrar deg en yrkesskade vil du normalt være dekket under arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Forsikringen dekker utgifter og tap som følge av personskade som oppstår i forbindelse med arbeid. For at skaden skal anses som en yrkesskade må den skyldes en ulykkesskade, det vil si at rene belastningsskader ikke er dekket under forsikringen.

 

Personskade

Det er i utgangspunktet kun personskader som dekkes under yrkesskadeforsikringen. Tingskader som ødelagte klær, klokke, sykkel m.m dekkes ikke. Erstatning for denne type skader må kreves dekket under andre forsikringer.

Lovpålagt forsikring

Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt, det vil si at arbeidsgiver har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. I de tilfellene hvor arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring kan krav om erstatning etter yrkesskade rettes til Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Erstatning under yrkesskadeforsikringen utbetales uavhengig av arbeidsgivers skyld, og medfører heller ingen egenandel eller regresskrav mot arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan derfor trygt melde inn yrkesskader til sitt forsikringsselskap uten å være engstelig for represalier fra selskapet.

Det er forsikringen hos den arbeidsgiver man er ansatt hos på skadetidspunktet som skal dekke skaden. Ved yrkessykdom er det forsikringen hos arbeidsgiveren man jobbet hos på det tidspunkt man første gang gikk til lege for plagene som skal utbetale erstatning, dette selv om den syke har byttet arbeidsgiver eller sluttet i arbeid etter dette.

Forholdet til Nav

Når du er påført en yrkesskade, skal denne meldes både til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap, så snart som mulig.

Forsikringsselskapet dekker ikke de utgiftene som kan kreves dekket fra det offentlige. Når skaden er godkjent som yrkesskade hos Nav dekkes alle behandlingsutgifter av Helfo, og selskapene krever derfor at utgiftene søkes dekket der.

Forsikringsselskapets behandling av yrkesskaden

Selskapet vil ved mottatt skademelding opprette skadesak og starte innhenting av medisinske opplysninger. Noen selskaper tilbyr spesialistundersøkelser i starten av saksbehandlingen, men dette varierer.

Videre dekker selskapet under saksbehandlingen, utgifter som ikke dekkes gjennom Nav, samt inntektstap dersom sykepengene ikke dekker hele det løpende tapet du har.

Først når skaden er stabil, tidligst ett år etter hendelsen som medførte yrkesskaden, vil det være aktuelt å vurdere varig skade. Dette gjøres normalt ved at det innhentes en spesialisterklæring fra en spesialist på den type skade som du er utsatt for.

Når spesialisterklæring er innhentet vil det foretas ett oppgjør av skadesaken.

Erstatningen

Dersom skaden har medført en varig medisinsk invaliditet på minimum 15 % anses den som en vesentlig skade som gir rett på ménerstatning. Dette er en erstatning for tapt livsutfoldelse og følgelig en erstatning for ikke-økonomisk tap.

Videre utbetales erstatning for lidt og fremtidig inntektstap og fremtidige utgifter dersom skaden har medført dette.

Selv om du klarer å komme deg tilbake i jobb etter skaden, er det mulig at du har krav på erstatning for fremtidig inntektstap. Dette dersom skaden har medført at du ikke lenger har de samme valgmulighetene som du tidligere hadde i arbeidslivet eller dersom du for eksempel vil få problemer med å arbeide frem til pensjonsalder.

Erstatningsberegningen ved yrkesskader er standardisert og følger av forskrift til yrkesskadeforsikringsloven. Det er imidlertid viktig at de riktige premissene legges til grunn ved beregningen for å få riktig erstatning.

Yrkesskadeforsikringen dekker nødvendige utgifter til advokat ved behandling av skadesaken. For å være sikker på at skaden følges opp på riktig måte med riktig oppgjør til slutt kan det være lurt å la seg bistå av advokat under saksbehandlingen.