Hva har du krav på?

Som trafikkskadet eller yrkesskadet har man krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som kjennes ansvarlig for ulykken. I tillegg har du normalt også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet skal til sammen dekke ditt totale tap.

Av advokat Alexander Dunsby 

Hva har du krav på fra folketrygden – NAV?

1.  Sykepenger

Blir du sykmeldt på grunn av skaden, har du normalt krav på sykepenger fra folketrygden. Disse kan løpe i inntil ett år fra du ble sykmeldt og gir 100 % dekning av din faste lønn oppad til 6 G. Eventuelt tap av overtidsgodtgjørelse eller bonus, blir ikke dekket av sykepengeordningen. Det kan dermed oppstå et lønnstap som du har krav på å få dekket av forsikringsselskapet.

2.  Arbeidsavklaringspenger

Etter ett år med sykepenger, går man nå som regel over på den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger. Fra 1. mars 2010 erstattet denne ordningen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet. Ordningen skal bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, noe som forhåpentligvis vil føre folk raskere tilbake i arbeid eller aktivitet. For noen kan resultatet også være en avklaring for varig uførepensjon.

3.  Varig uførepensjon

Dersom det etter perioden med arbeidsavklaringspenger konkluderes med at du overhodet ikke kan gå tilbake til arbeidslivet, eller bare kan arbeide i en redusert stilling (f. eks. 50 %), vil din trygdesak bli overført til dem som jobber med uførestønader hos NAV. Er arbeidsevnen nedsatt med minst 50 %, har du krav på uførepensjon. Enten du får 50 % eller 100 % uførepensjon, vil det oppstå et inntektstap som forsikringsselskapet må erstatte. En innvilget uførepensjon gjelder i utgangspunktet frem til du fyller 67 år, og fortsetter deretter som alderspensjon. Det er ikke uvanlig med en ny vurdering av din uføresak etter 2-3 år. Dette gjelder særlig for unge skadelidte.

4.  Stønader

Etter folketrygdlovgivningen kan du ha krav på forskjellige typer stønader. Reglene er for kompliserte og omfattende til at det kan gis en utfyllende redegjørelse for dem her. I mange tilfeller er det lurt å få bistand av en advokat.

Den mest aktuelle stønaden er grunnstønad hvis skaden medfører ekstrautgifter av betydning. Hvis du på grunn av skaden må ha tilsyn og pleie, kan du ha krav på hjelpestønad.

5.  Ménerstatning ved yrkesskade

Dersom skaden/sykdommen medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15 %, vil du ha krav på særskilt ménerstatning fra folketrygden. I noen få tilfeller gis det også ménerstatning fra trygden på invaliditeter ned til 10 %, men dette tilhører unntakene. I tillegg til ménerstatning fra trygden vil du når invaliditeten er på minst 15 % også ha krav på ménerstatning fra det ansvarlige forsikringsselskapet.

Hva kan du ha krav på fra forsikringsselskapet?

Etter gjeldende rett plikter skadelidte å utnytte de rettigheter som følger av folketrygden. I en erstatningssak uttrykkes dette gjerne slik at «trygden ligger i bunnen». Det blir med andre ord det overskytende tapet som kan kreves dekket av forsikringsselskapet. Foruten å erstatte rene materielle skader, så som skade på klær, gjenstander eller selve kjøretøyet, plikter selskapet å erstatte følgende:

1.  Påført inntektstap

Dette er det tap som løper fra skadetidspunktet og frem til det såkalte oppgjørstidspunktet, dvs. datoen for når endelig erstatningsoppgjør finner sted. Påført inntektstap utgjør differansen mellom den inntekt du ville ha hatt uten skaden og den inntekt du faktisk har hatt i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og eventuell uførepensjon. Erstatningen for påført inntektstap utbetales som en bruttoerstatning, dvs. at du også får utbetalt den skatt du skal betale av erstatningsbeløpet.

2.  Fremtidig inntektstap

Ved erstatningsoppgjøret forutsettes det normalt at du uten skaden ville ha vært i arbeide frem til du fyller 67 år og skulle gått over på alderspensjon. Hvordan det fremtidige inntektstapet skal beregnes, avhenger av om det er en yrkesskade eller en trafikkskade.

Ved yrkesskade beregnes erstatningen for tap i fremtidig erverv etter standardiserte regler dersom skaden har inntruffet etter 1. januar 1991. Har skaden skjedd tidligere, er det generelle erstatningsrettslige utmålingsregler som gjelder og ikke yrkesskadelovgivningens standardregler.

Ved trafikkskade skal erstatningen beregnes etter de alminnelige regler. Erstatningen for tap i fremtidig erverv er ikke skattepliktig som inntekt. Du får derfor bare erstattet nettotapet, dvs. inntektstapet etter fradrag av skatten. Det årlige nettotapet multipliseres med antall gjenværende yrkesaktive år fra oppgjørstidspunktet og utbetales med fradrag for 5 % årlig rente i tapsperioden som et engangsbeløp. Dette innebærer at du ved oppgjøret får erstatning for et tap som ikke vil påløpe før om f. eks. 20 år.

3.  Påførte og fremtidige merutgifter

Nødvendige eller rimelige utgifter til legebesøk, fysioterapeut, tannlege etc. har du krav på å få dekket av forsikringsselskapet i den grad trygden ikke dekker disse. Ved yrkesskader dekker trygden en større andel av utgiftene enn det som normalt gjelder.

Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer slik at du kan dokumentere utgiftene. Kvitteringene er også til stor hjelp når man skal vurdere de fremtidige merutgiftene.

Har man behov for særlige hjelpemidler, ombygging av bolig, eventuelt kjøp av ny bolig, kan også disse utgiftene være dekningsmessig. Det samme gjelder for utgifter til rengjøring og vedlikehold av bolig i den grad man ikke lenger klarer å utføre slikt arbeide selv og utgiftene ikke dekkes av trygden. Som nevnt er kriteriet at utgiftene ansees som nødvendige eller rimelige som følge av ulykken. Vi anbefaler at man sammen med sin advokat drøfter hvilke utgifter som kan være aktuelle.

4.  Ménerstatning

Ménerstatning er erstatning for de rent medisinske følger av skaden og er en erstatning for såkalt ikke-økonomisk tap. Utmålingen skjer i det vesentlige etter standardiserte regler, men det skal også tas hensyn til ménets betydning for den personlige livsutfoldelse (individuelle hensyn).

For å ha krav på ménerstatning må man normalt ha blitt påført minst 15 % medisinsk invaliditet og den må være varig. Erstatningens størrelse avhenger i det vesentlige av størrelsen på den medisinske invaliditeten og skadelidtes alder på skadetidspunktet.

Har du private forsikringer?

Mange skadelidte har tegnet ulykkesforsikringer, enten privat eller kollektivt via arbeidsgiver eller fagorganisasjon. Etter nærmere betingelser vil disse gi en utbetaling som kommer i tillegg til det som følger av punkt II ovenfor.

Fører eller passasjer i bil som blir påført varig medisinsk invaliditet, vil i tillegg til ovennevnte forsikringer, som regel være dekket av en særskilt fører- eller passasjerulykkesforsikring. Dette er en tilleggsdekning, men faktum er at denne dekningen er tegnet på ca. 97 % av alle forsikrede personbiler. Forsikringen kommer til utbetaling selv om den varige medisinske invaliditeten er under 15 %. Som regel er utbetalingen maksimert til kr 200 000,- ved 100 % medisinsk invaliditet.

I tillegg er det alltid ulykkesdekning i ferie- og fritidsforsikring, forsikringer på kredittkort, og via medlemskap i ulike foreninger.

Kan man gjenoppta personskadesaker?

Daglig inngås det bindende avtaler om erstatnings- og forsikringsoppgjør i form av engangserstatninger. Avtalene er ofte basert på usikre elementer og det legges derfor til grunn en prognose som i mange tilfeller er basert på stor grad av skjønn.

Spørsmålet er derfor hvilken adgang skadelidte har for å kreve gjenopptak/revisjon av en oppgjørsavtale når det senere viser seg at prognosen som ble lagt til grunn for avtalen, ikke stemmer med den etterfølgende utviklingen.

Verken forsikringsavtaleloven eller skadeserstatningsloven har særskilte regler om avtalerevisjon. Gjenopptak av personskadeerstatningsoppgjør (f. eks. bilansvar) reguleres derfor av en bestemmelse i avtaleloven (§ 36) som kan sette avtaler helt eller delvis til side. På yrkesskadeområdet er det i en forskrift tatt inn en egen bestemmelse om gjenopptak.

Ofte vil det i forbindelse med avslutningen av erstatningsoppgjøret bli inntatt formuleringer om at oppgjøret er ”fullt og endelig”. Til tross for at man har brukt en slik formulering, er det viktig å presisere at man fortsatt kan nå frem med et krav om gjenopptak dersom det blant annet foreligger en vesentlig endring. Dersom man har mottatt et erstatningsoppgjør som man ikke er fornøyd med, anbefales det derfor i mange tilfeller at man engasjerer en advokat til å vurdere spørsmålet om gjenopptak nærmere.