Slik går du frem ved inkassokrav

Ta kontakt med den/de du skylder penger (kreditor), forklar situasjonen og prøv å få til en nedbetalingsordning. advokat.no hjelper deg med inkassokrav!

For kreditor er det oftest bedre å få til en frivillig nedbetalingsordning enn å skulle gå den lage veien om inkasso og pant for å få penger du skylder.
Alle inkassosaker og andre rettslige skritt blir registrert på din person slik at du kan få store problemer med å få banklån og annen kreditt dersom du har betalingsanmerkninger.

Purring/inkasso

Det forutsettes i det følgende at kravet ikke er omtvistet eller sikret ved pant. Da gjelder i en viss utstrekning andre regler.

Før kreditor kan sende kravet til inkasso, må følgende betingelser være oppfylt:

  • Kravet må være forfalt. Skulle det av en eller annen grunn ikke være avtalt forfallstidspunkt, er kravet forfalt en måned etter at fordringshaveren (kreditor) har sendt skriftlig melding (et såkalt påkrav) med oppfordring om å betale
  • Etter forfall må det sendes et inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist regnet fra inkassokravet ble sendt
  • Har skyldneren innlevert betalingsoppdraget til banken innen 14 dagsfristens utløp, anses betalingen å ha skjedd, og saken kan ikke sendes til inkasso

Kreditor kan ilegge et purregebyr og kreve at du må betale forsinkelsesrente (morarente, misligholds rente). Kreditor har ikke lov til å ta høyere sats enn 9,50 % overfor privatpersoner (pr. 31.12.13).

Betalingsoppfordring

Dersom det ikke fremgår av salgsavtalen når kravet forfaller til betaling, begynner ikke renten å løpe før 30 dager etter at kravet om betaling (påkravet) er mottatt av skyldneren. De fleste som selger på kreditt, har dette med i avtalen (se for øvrig lov om rente ved forsinket betaling.) Etter at 14 dagers fristen er utløpt mottar skyldner en betalingsoppfordring med en ny 14 dagers frist. Innen fristen skal han betale eller komme med innsigelser mot kravet.

Betalingsoppfordringen skal oppfylle en del formelle krav, bl.a. hva kravet gjelder, tilleggskrav som morarenter og erstatning for inndrivingskostnader, og at manglende betaling kan føre til ytterligere krav og rettslig inndriving. Kreditor har 6 måneder på seg til å ta rettslige skritt. Oversittes denne fristen, må han sende en ny betalingsoppfordring.

Inkassokrav

Pengene kan nå drives inn ved inkasso. Tiltakene som kan iverksettes telefoniske og/eller skiftlige purringer, inkassovarsel, betalingsoppfordring innkalling til samtale, eller at skyldneren blir oppsøkt for å få til en ordning Dette må gjøres i samsvar med «god inkassoskikk». Skyldneren skal ikke utsettes for » urimelige påtrykk, skade eller ulempe» som det heter i inkassolovens § 8.

Tvangsfullbyrdelse – rettslig inkasso

Pengene kan også kreves inn ved tvangsfullbyrdelse. Dette blir noe upresist også betegnet som rettslig inkasso. Ved tvangsfullbyrdelse brukes namsapparatet for å få skyldneren til å betale. Reglene om dette fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven (tvfl.).

Kreditor må få et tvangsgrunnlag for å kunne gå til tvangsfullbyrdelse, se tvfl. Kap. 4. Normalt betyr dette en dom for at kravet er rettmessig. Under visse forutsetninger kan kravet drives inn ved tvang umiddelbart. Dette kalles ofte eksigible krav.

Tvangsinndrivelse

Dersom skyldneren har godtatt kravet, eller ikke har hatt innsigelser mot kravet, kan kreditor oversende kravet direkte til namsmannen for tvangsinndrivelse. Dette kalles uimotsagt pengekrav.

Dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet må kreditor normalt klage skyldneren inn for forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Det skal imidlertid ikke mye til for at skyldneren anses for å ha hatt innsigelser. Det er nok at han erklærer overfor namsmannen at han ikke godtar kravet. Skyldneren behøver ikke gi noen begrunnelse i det hele tatt.

Møter skyldneren ikke opp etter innkalling til forliksrådet avsies en såkalt uteblivelsesdom med en måneds ankefrist. Etter utløpet av ankefristen er dommen rettskraftig. Da kan kreditor gå til namsmannen for å få utlegg i skyldnerens eiendeler. Dette kan være løsøre, bankinnskudd eller fast eiendom. Utlegget gir en panterett i den eller de eiendelene det er tatt utlegg i. Panteretten gir kreditor rett til ved hjelp av namsmann å tvangsselge eiendelene Salget skal gjøres på den måten som antas å gi størst utbytte.

Kjøpesummen går deretter til kreditor til dekning av kravet mot skyldnere.

Gjeldsordning

Normalt inndrives gjeld fra privatpersoner på samme måte som næringsdrivende. Men er du varig ute av stand til å betale gjelden din, kan du søke om å få en gjeldsordning med dine kreditorer etter gjeldsordningsloven.

Søknaden fremmes for namsmannen på stedet der du bo. På landet er dette lensmannen, i byene er det byfogden.

Namsmannen kartlegger skyldnerens økonomi, og han/hun må selge eiendeler og avgi alle inntekter utover det som trengs til nødvendig underhold av skyldneren og dennes husstand.

Du kan oppnå en frivillig eller tvungen gjeldsordning med kreditorene. En frivillig gjeldsordning skal godtas av samtlige kreditorer. Gjeldsordningen inngås etter forhandlinger, og kan f.eks. innebære helt eller delvis ettergivelse av gjeld, eller at nedbetalingstid og beløp blir satt på et nivå som gjør det mulig å bli gjeldfri i løpet av en periode på 5 år. I enkelte tilfeller har nedbetalingstiden blitt satt til 10 år.

Tvungen gjeldsordning

Forhandlingsperioden er på 3 måneder og gir skyldneren betalingsutsettelse. I denne perioden er det ikke tillatt for kreditor å motta hel eller delvis betaling eller ta utlegg eller gjennomføre tvangssalg hos skyldneren. Blir ikke partene enige om frivillig ordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning.

En tvungen gjeldsordning (kap. 5) besluttes ved kjennelse av namsretten. Dette skjer etter muntlige forhandlinger, hvor både skyldneren og kreditor får anledning til å uttale seg om saken.

En tvungen gjeldsordning medfører i likhet med den frivillige ordningen en plikt for skyldneren til å gjøre det han/hun kan for å nedbetale gjelden, men kreditor må godta de betingelser som blir satt av namsretten, for eksempel. Om utsetting av betalingstid eller helt eller delvis ettergivelse av gjelden. Namsrettens beslutning kan påklages ved kjæremål til en høyere rettsinstans.

Når skyldneren har oppfylt sine forpliktelser i henhold til kjennelsen, er skyldneren kvitt sine forpliktelser når gjeldsordningen er utløpt (vanligvis etter 5 år).

Både forhandlinger om gjeldsordninger og frivillige og tvungne gjeldsordninger skal registreres i løsøreregisteret, men når gjeldsordningsperioden er over, skal opplysninger slettes.

Dekning av inkassoomkostninger

Hvilke omkostninger som kan kreves dekket i forbindelse med utenrettslig inkasso er regulert av Kredittilsynet. Det er fastsatt maksimalbegrensninger, og det gjelder standardsatser med mindre et annet beløp innenfor maksimalbegrensningene kan dokumenteres.

Kostnadene fremstår for skyldneren som et krav om erstatning. Kostnadene kan imidlertid ikke kreves erstattet fra skyldneren dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndriving ble satt i verk. Det skal m.a.o. ikke betales inkassosalær dersom det er en reell og velbegrunnet tvist som gjør at skyldner ikke vil betale. Det gjelder også om kostnadene påløp for innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt innsigelsene fram tidligere.

Krav til inkassobyrået

Mange kreditorer benytter seg av inkassobyråer. For å drive med inkasso (være inkassator) for andre, kreves det advokat- eller inkassobevilling. For å få slik bevilling må leder av inkassovirksomheten bl.a. godtgjøre at vedkommende har hederlig vandel med en politiattest.

Klagenemda for inkassosaker

Den som mener seg urettmessig behandlet av et inkassobyrå, kan klage saken inn for Klagenemda for inkassosaker. Nemnda er opprettet av Forbrukerrådet og Norsk Inkasso Forening. Kredittilsynet kan sette som et vilkår for inkassobevilling av inkassoforetaket blir med i klagenemndsordningen. Så lenge nemnda behandler en klagesak, kan inkassosaken som hovedregel ikke bringes inn for alminnelige domstoler. En avgjørelse i nemnda er ikke rettslig bindende, men inkassobyråene vil formentlig rette seg etter en nemndsavgjørelse de får mot seg.

Dersom en sak som er behandlet i inkassonemnda bringes inn for retten, skal den ikke inn for forliksrådet, men gå direkte til tingretten.

Reglene om klagenemnda fremgår av inkassolovens kap. VII.

Kontakt advokat.no ved spørsmål rundt inkassokrav:
Telefon: 22 82 84 40 eller post@advokat.no