Utsatt for ID-tyveri? Vi hjelper deg.

Ekskona skulle kjøpe en bil og signerte lånedokumentet hos forhandleren med eksmannens underskrift. Dette førte til at eksmannen ble stående som medlånetaker. Da mannen senere skulle ta opp lån for å kjøpe bolig fant han ut av dette, og gikk til advokat for å få hjelp.

Dette er en ganske vanlig form for ID-tyveri. Santander forholdt seg til lånedokumentet og ba advokaten om å bevise at det ikke var mannens underskrift. Når Santander fikk dette bevisst, slettet de mannen som medlånetaker. Saken viser at det kan være lønnsomt å bruke advokat, da advokaten vet hvordan man skal gå frem i slike saker.

En person opplevde marerittet da hytta på fjellet ble stjålet av en ukjent mann. Svindelen ble oppdaget av en oppmerksom takstmann som skulle utarbeide takst av hytta i forbindelse med et forestående salg. Takstmannen fattet mistanke da nøkkelen ikke lå på avtalt sted. Han henvendte seg derfor til naboene som kunne opplyse at de aldri hadde sett kvinnen som angivelig var eier av hytta.

Gjerningsmannen hadde stjålet identitetspapirene til en ung kvinne uten at hun hadde merket det. Utstyrt med kvinnens identitetspapirer satte gjerningsmannen i gang en prosess for å overta hjemmelen til hytta. Han sendte inn papirer til Statens kartverk hvor det fremgikk at den unge kvinnen hadde kjøpt hytta fra den tidligere eieren. Dette ble tinglyst, og plutselig hadde mannen dokumentasjon på at kvinnen var den rettmessige eieren av hytta.

Videre prøvde gjerningsmannen å få solgt hytta i kvinnens navn. Hvis det ikke hadde vært for den oppmerksomme takstmannen kunne hytta blitt solgt uten at noen fattet mistanke. Det ville da vært en reell fare for at svindelen ikke hadde blitt oppdaget før gjerningsmannen hadde fått overført pengene til sin konto. Saken endte heldigvis med at hytta ble overført til den riktige eieren til slutt.

Offeret i saken opplevde at ektemannen brukte hennes kodebrikke og passord til å låne nesten 800 000 kr. I og med at BankID ikke kan benyttes uten et personlig passord blir det ofte lagt til grunn at offeret må ha vært uaktsom med passordet. Konsekvensen blir at vedkommende blir sittende med regningen for lånet som er tatt opp. I denne saken mente kvinnen at mannen ikke hadde direkte tilgang til passordet, men at mannen kan ha gjettet det, siden de har bodd sammen i 20 år, og at det er mange passord som går igjen.

Lagmannsretten kom frem til at det får være grenser for hvor hemmelig man kan klare å holde et passord når man har vært gift i 20 år. Retten la dermed til grunn at det ikke forelå uaktsomhet, og frikjente derfor kvinnen for kravene fra banken. Ekteparet ble forøvrig skilt og ektemannen ble domfelt for bedrageriet. Mannen ble dømt til 1 år og 2 måneder i fengsel.

Fornærmede i saken mottok en faktura fra Statoil for varekjøp foretatt med et Statoil MasterCard utstedt i hans navn. Fakturaen gjaldt ni varekjøp over internett på til sammen rett over 10 000 kr. Fornærmede tok da umiddelbart kontakt med Statoil og hevdet at han ikke hadde noe Statoil MasterCard, og heller aldri hadde bestilt det. Han hevdet også at han aldri hadde bestilt varene som fakturaen gjelder. Han anmeldte dermed forholdet til politiet.

Tiltalte bestred at det var han som hadde foretatt bestillingene. Dette selv om mailen og adressen hans var brukt ved bestillingene. Tiltalte anførte at han hadde mistet mobilen sin i en periode. Telefonen var da ulåst, slik at andre lett kunne få tilgang til e-posten hans.

Lagmannsretten mente at tiltaltes forklaring var usannsynlige. Dersom telefonen hans var blitt borte ville det vært nærliggende å få sperret SIM-kortet og e-posten. Videre la retten vesentlig vekt på at tiltaltes adresse var blitt brukt som leveringsadresse for varene. Lagmannsretten konkluderte med at tiltalte bevisst hadde satt seg i besittelse av et falskt Statoil MasterCard, med det forsett å benytte kortet som betaling for varer som han ikke var berettiget til å motta. Tiltalte ble dermed dømt for identitetstyveri og bedrageri.

Mannen var på et utested da han fikk frastjålet sin jakke. I jakken lå lommeboken med bankkortet hans. Samme kveld ringte han banken og fikk sperret kortet. Han trodde da at bekymringene var ute av verden, men der tok han feil. Ni måneder senere ringte en ansatt fra posten og forklarte at noen hadde forsøkt å hente pakker i mannens navn. Postkontoret var godt kjent med mannen da han var kunde der samt at han var en lokal politiker. Personen som hadde bestilt pakkene hadde kjøpt 8-9 mobiltelefoner til en samlet verdi på rundt 60 000 kr.

Det viste seg at identitetstyven hadde hentet ut papirer og hentelapper fra postkassen til fornærmede, slik at han kunne hente ut pakkene på postkontoret. I flere måneder dukket det opp regninger i postkassen til mannen før en person til slutt ble siktet og dømt for forholdet. Saken viser hvor lite som skal til for at det kan skje stor skade.