Advokat Svein-Harald Wennevik

Det er en god rettsikkerhetsgaranti at man har krav på fri rettshjelp når man blir mistenkt for fusk på eksamen. Det er også viktig å være klar over at det ikke er du som må bevise at du ikke har fusket.

 

Det er skolen som må bevise at du har fusket og hvis det er tvil, så skal tvilen komme deg til gode

Svein-Harald Stavnes Wennevik
Advokat

Dette hjelper vi deg med

Mange hundre studenter blir hvert år mistenkt for å ha fusket på eksamen.

 

Mistanken kan skyldes at man har henvist feil til en kilde, eller ulovlig samarbeid eller ulovlig bruk av hjelpemidler.

 

Blir du mistenkt for fusk har du krav på gratis advokat hos Osloadvokatene.

 

Osloadvokatene har fleste slike saker i landet og har bistått mange hundre studenter. Vi har vunnet mange slike saker. Vi har til og med vunnet en prinsipiell sak om fusk i Høyesterett.

 

Husk at det er skolen som skal bevise at du har begått fusk. Dette har med bevisbyrde og rettsikkerhet å gjøre.

 

  • Ulovlig samarbeid
  • Plagiat
  • Fusk på hjemmeeksamen
  • Ulovlige hjelpemidler
  • Selvplagiering
  • Oppgaven er bevart av noen andre

Hva er fusk eller juks på eksamen?

Dette er ikke så enkelt å svare på. For det første må det objektivt sett foreligge fusk eller forsøk på fusk på eksamen. Det kan være vanskelig å bestemme helt nøyaktig hva som ligger i begrepene “juks” eller “fusk”. Som regel vil det å handle i strid med eksamensreglementet være tilstrekkelig til å oppfylle dette objektive kriteriet. Departementet har uttalt seg om det nærmere meningsinnholdet i «fuskebegrepet» i Ot. prp. nr. 40 (2001-2002) under punkt 12.1.10 på side 54, hvor det blant annet heter:

«Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.»

 

Forsettlig fusk eller juks

Det er etter loven et krav om at det skal foreligger forsettlig eller grovt uaktsomt forsøk på juks eller fusk fra studentens side. Det må dermed foreligge skyld fra studentenes side. “Forsett” innebærer at man har jukset med hensikt. Det var altså meningen å jukse. Grovt uaktsomt innebærer at man har handlet sterkt klanderverdig.

Det er klart at alle studenter er forpliktet til å sette seg inn i eksamensreglementet og sjekke hvilke hjelpemidler som er tillatt.

 

Uriktig anklaget for å ha fusket

Det er mange som opplever å bli uriktig anklaget for å ha fusket. Studentene vet ikke hvilke rettigheter de har og de vet heller ikke hvordan de skal bli kvitt anklagen. Mange opplever at studiestedet ikke lytter til det de har å si og føler at de ikke blir trodd. Det er en stor belastning å ha en slik mistanke og anklage hengende over seg.

 

Gratis advokat og fri rettshjelp

Å bli mistenkt for å ha fusket på eksamen rammer studenter hardt. Det kan ofte bli snakk om utestengelse fra skolen og annullering av eksamen. Dette vil av de fleste oppfattes som en straff og ved slike sakstyper er det klart at man må kunne få bistand fra en advokat som er spesialist på slike saker. Våre advokater er nok de beste i landet på slike saker og vi har dessuten flest slike saker. Et godt råd er å kontakte oss og be om hjelp. Kanskje vilkårene for utestengelse og annullering av eksamen ikke er oppfylt.

 

Hva gjør du når du har fått varsel om mistanke om fusk

1

Vurdere varselet

Det første du må gjøre når du mottar et skriftlig varsel fra skolen er å vurdere varselet. Du vil som regel få et skriftlig varsel. Skolen har plikt til å kartlegge situasjonen og sikre eventuelle bevis for at det foreligger fusk. I varselet må skolen oppgi de bevisene som de har for at du har fusket. Mange studiesteder innkaller også studentene til et møte. Som regel er det mest fornuftig å kontakte Osloadvokatene når man mottar et slikt varsel. Skulle man bli utestengt i et år, blir studiet forsinket tilsvarende. Det betyr at man taper et år med lønn i arbeidslivet fordi man kommer ut et år senere. For de fleste vil et slikt tap utgjøre omkring kr 500 000,- eller en årslønn.

2

Saksbehandler på skolen har taushetsplikt

Etter forvaltningsloven har saksbehandler på skolen en lovbestemt taushetsplikt. Også advokatene hos Osloadvokatene har taushetsplikt. Skolen har imidlertid ikke taushetsplikt ovenfor din advokat. Også sensor, eksamensvaktene og alle andre ansatte ved skolen har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Ingen trenger dermed å få greie på at du er mistenkt for fusk.

3

Studenten har rett til å uttale seg skriftlig

Som student kan du kreve å ha møte med skolen eller uttale deg skriftlig. Du bør her få advokaten din til å skrive denne uttalelsen. Som regel vil advokaten passe på at du ikke skriver noe som tolket feil.

4

Rett til fri rettshjelp

Allerede fra sak om annullering er reist eller fra du har fått skriftlig advarsel vil du ha rett på fri rettshjelp.

Saker vi kan hjelpe deg med

Ulovlig samarbeid

Det hender at sensor under gjennomgang finner to besvarelser med stor likhetstrekk. Dette er ikke upraktisk i forbindelse med hjemmeeksamen. Etter universitetets eksamensforskrift regnes ulovlig samarbeid som fusk. Det er imidlertid vanskelig å bevise ulovlig samarbeid, selv om bevarelsen har innholdsmessige likheter og digitale spor som viser at oppgavene ble gjennomført omtrent på samme tid.

Plagiat

Vi har vunnet saker der det forelå 41% plagiat. En kvinne som studerte IT ved Høyskolen i Sørøst-Norge ble "tatt" ved plagiatkontroll. Bevarelsen inneholdt 41% likhet med en medstudent. Hun ble innkalt til møte, men nektet på at det forelå fusk. Osloadvokatene bistå kvinnen i klagenemda på skolen og vant saken. Klagenemnda godkjente oppgaven og dermed ble også eksamen bestått.

Fusk på hjemmeeksamen

Fusk på hjemmeeksamen kan foreligger om du brukes andres materiale eller det du tidligere har skrevet selv, uten å henvise til det. Det kan også være at du har henvist til dette på feil måte. Fusk på hjemmeeksamen kan også foreligge om studentene har delt skjem eller jobbet sammen på skype.

Ulovlige hjelpemidler

De fleste skoler har definert hvilke hjelpemidler som er lovlige å bruke på eksamen. Typisk kan ulovlige hjelpemidler være fuskelapper, pensumbøker. Det kan også være digitale fuskelapper på din mobiltelefon eller smartklokke.

Selvplagiering

Selvplagiering betyr at du kopierer hele oppgaven fra noe du tidligere har laget eller hele avsnitt eller utdrag fra arbeid du tidligere har levert uten å oppgi kilden. Feil kildehenvisning kan ofte være en glipp.

Oppgaven er bevart av noen andre

Det er også fusk om du leverer inn en oppgave som er skrevet av en venn eller av dine foreldre. Det kan imidlertid være vanskelig å bevise.

Er du usikker på om du har en sak?

Kontakt oss uansett for en uforpliktende prat, så kan vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Fyll ut kontaktskjema

Vi lever av fornøyde klienter

Les sakene vi har vunnet for våre klienter

  • 42 % tekstlikhet med tidligere eksamensbesvarelse var ikke forsettlig

    En kandidat ved Høyskolen Kristiania kontaktet Osloadvokatene etter en individuell hjemmeeksamen hvor sensor sendte melding om mistanke om fusk. Sensor skrev at det var 42% tekstlikhet med en tidligere eksamensbesvarelse i plagiatprogrammet Urkund. Klagenemnda kom frem til at det forelå fusk her, men at dette ikke var forsettlig fra studentens side. Saken endte med at studenten slapp utestengning, men at eksamensbesvarelsen ble annullert.

  • Lang saksbehandling var en formidlende omstendighet

    En student ved Høyskolen Kristiania hadde vært oppe til eksamen ved hjemmeeksamen i metode i april 2020. Læreren hadde under eksamen gitt beskjed om at man kunne bruke en tidligere eksamensbesvarelse som mal. En kandidat hadde gjort dette, men ikke henvist til denne og dessuten hentet for mye tekst herfra. Kandidaten klaget på vedtaket om fusk, men det tok lang tid før hun fikk svar. Klagen ble først avgjort i november 2020. Det hadde dermed tatt nesten 7 måneder å få svar. Etter forvaltningsloven § 11a skal saksbehandlingen skje “uten ugrunnet opphold” og det forelå dermed en saksbehandlingsfeil fra skolens side. På bakgrunn av saksbehandlingsfeilen ble ikke studenten utestengt og ble heller ikke fratatt retten til å gå opp til ny eksamen i et år.

  • Ikke ulovlig samarbeid under eksamen

    Under sensurering av høstens eksamener fattet sensorene mistanke om ureglementert
    samarbeid mellom to kandidater. Mistanken retter seg mot at sensorene mener
    besvarelsene har vesentlige likheter og at helhetsinntrykket er at kandidatene har
    samarbeidet. Sensorene har belyst mistanken med eksempler som viser likheter mellom
    besvarelsene. Studentene benekter å ha fusket på eksamen, og har opplyst at de ikke har samarbeidet med andre. Studentene har forklart at eksamensoppgavene som gis i faget er tilnærmet like hvert år. Eksamensoppgaven oppfordrer også til bruk av pensumlitteratur i stor grad. Studenten kontaktet Osloadvokatene og fikk bistand ovenfor klagenemnda. Klagenemnda har etter en konkret helhetsvurdering kommet til at det i denne saken ikke er
    sannsynliggjort at studentene har samarbeidet på sin hjemmeeksamen. Klagenemnda
    vurderer saken slik at de likheter som det er vist til mellom oppgavene, vel så gjerne kan ha
    oppstått på den måten studentene beskriver.

  • Høretelefoner var ikke et ulovlig hjelpemiddel

    En masterstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge kontaktet Osloadvokatene etter en fire timers skoleeksamen. Det var tillatt å bruke kalkulator, egen PC og internett. Under eksamen tok studenten på seg høretelefoner som var koblet til PC’en for å se over forelesninger. Dette var tillatt. Han nektet for at han hadde tenkt å kommunisere med andre. Han hadde dessuten blitt oppfordret til å dempe lyd fra pc’en for å ikke forstyrre andre under eksamen. Nemnda bemerket at forsiden på eksamensoppgaven oppga at kandidatene kunne bruke
    internett og lokalt lagret innhold på pc-en, mens det ikke var tillatt å kommunisere med andre
    personer. Forsiden nevner ikke hvorvidt kandidatene kunne bruke høretelefoner til å spille av
    lyden fra innhold på internett eller lokalt lagret innhold. Etter nemndas vurdering kan informasjonen fra USN tolkes dithen at lyden skulle dempes av
    hensyn til de andre eksamenskandidatene i lokalet, mens airpods ikke var tillatt på grunn av
    forbudet mot samarbeid.

  • 32% tekstlikhet var ikke plagiat

    En student ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) kontaktet Osloadvokatene etter mistanke om fusk på hjemmeeksamen i sosiologi. Tekstgjenkjenningsprogrammet Urkund viste en tekstlikhet på 32% med et dokument som studentene hadde sendt rundt på en facebookgruppe. I forkant av eksamen fikk studentene beskjed om at det ikke var krav om at de oppga referanser eller skrev litteraturliste, men at direkte sitater måtte fremgå av teksten. Selv om denne informasjonen var i strid med eksamensforskriftens regel om ikke å fremstille andres arbeid som sitt eget, mente studenten at det ikke kan anses som fusk at klageren forholdt seg til opplysningene som ble gitt av HVL i forkant av eksamen. Felles klagenemnd kom frem til det ikke forelå tilstrekkelig bevis for at studenten hadde fusket og opphevet vedtaket.

  • Ikke ulovlig samarbeid på BI, selv om besvarelsen var ganske like

    En student fikk varsel om mistanke om fusk fra BI etter en hjemmeeksamen. Han ble bedt om å svare på flere konkrete spørsmål om likheten med en annen besvarelse som begge var like, men annerledes enn sensorveiledningen. Kandidaten mente dette var tilfeldig og var overrasket over at ikke flere hadde svart det han hadde svart. Kandidaten kontaktet en advokat hos Osloadvokatene. Advokaten skrev at man ikke bestred at det var likhet mellom oppgavene, men at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at kandidaten dermed hadde gjort en fuskehandling. Advokaten skrev videre: Det fremgår av administrasjonens sammendrag at «administrasjonen mener at likhetene mellom besvarelsene totalt sett er for store til at det kun skyldes tilfeldigheter…». Det er ingen som har hevdet at likhetene kun skyldes tilfeldigheter. En slik tolkning utgjør en betydelig forenkling og forvridning av faktum i saken. De påviste likhetene er ikke mellom to tilfeldige studenters besvarelser. Studentene har i fellesskap utarbeidet og hatt tilgang til identiske dokumenter. Det er dette – og ikke «tilfeldigheter» – som har gjort at besvarelsene er like.
    Klagenemnda kom til samme resultat og skrev: “Hva gjelder vurderingen av likhet mellom kandidatens og medstudentens besvarelser, vises det til sensors varsel og administrasjonens gjennomgang av saken. En samlesing av besvarelsene viser at de gjennomgående har store likhetstrekk. Likhetene er imidlertid av en slik art at det ikke kan utelukkes at de stammer fra felles arbeid med tidligere eksamensoppgaver.” Studenten ble deretter frifunnet for fusk og ingen reaksjoner ble ilagt.

  • Ikke ulovlig samarbeid ved Universitetet i Stavanger

    En student ved universitetet i Stavanger fikk et varsel om mistanke om fusk etter en hjemmeeksamen. Når klagenemnda skal ta stilling til hva som er ulovlig samarbeid ble det vist til en artikkel i Lov og Rett fra 2012 hvor det heter: Antakelig må samarbeid «som ikke går på annet enn å innhente generelle kunnskaper man ellers kunne ha funnet i lovlige kilder, for eksempel ved å lese bøker» tillates, men grensen overskrives «når samarbeidet omfatter utforming av den enkelte besvarelse».
    Klagenemnda skrev videre: Klagenemnda har merket seg uttalelsen fra fakultetet og faglærer, og at det er likheter mellom kandidatene i deler av besvarelsene, særlig at kandidatene i stor grad har begått de samme feilene og misforståelsene, hvorav noen svært uvanlige. Studentene har forklart at de har besvart oppgaven individuelt, og ikke samarbeidet med andre. Klagenemnda har kommet til at det i denne saken ikke er overveiende sannsynlig at studentene har samarbeidet på sin hjemmeeksamen. Klagenemnda vurderer saken slik at de likheter som det er vist til mellom oppgavene, kan ha oppstått på grunn av samarbeid forut for eksamen, slik studentene beskriver. Nemnda viser også til at det i emner som matematikk er grunn til å forvente likheter mellom besvarelser. Studentene ble deretter frifunnet for fusk og ingen reaksjoner ble ilagt.

Våre advokater

Advokat Svein-Harald Wennevik

Svein-Harald Stavnes Wennevik
Advokat

Hva koster en advokat som er spesialist i fuskesaker?

Hovedregelen er at alle kostnadene dekkes av studiestedet. Det er et vilkår for å ha et universitet eller høyskole i Norge at man også sørger for at studentene har tilstrekkelig rettssikkerhet.

Alle universiteter og høyskoler er derfor lovpålagt å dekke utgifter til advokat hvis de vurderer å bortvise eller utestenge en student. Både private og offentlige studiesteder på høyskolenivå er omfattet.

Hvordan får jeg fri rettshjelp?

Vi hos Osloadvokatene ordner med fri rettshjelp for deg. Vi ordner med alt det praktiske.

Fra hvilket tidspunkt får jeg fri rettshjelp?

Du får dekket advokat fra det tidspunkt “fra sak om bortvisning eller utestenging er reist“. Det kan være litt uklart hva som egentlig ligger i dette uttrykket. Du vil alltid ha krav på advokat fra det tidspunkt saksfremlegget er sendt fra studiestedet til klagenemnda. Sannsynligvis vil man si at også si at man også er dekket allerede fra man får varsel om at man mistenkes for fusk. Skolen skal nemlig etter forvaltningsloven ikke sende ut slike varsler uten at det ligger en forsvarlig saksbehandling til grunn og varselet skal sendes til deg. Det er derfor naturlig å si at sak anses for å være reist fra det tidspunkt du mottar et slik varsel.

I utgangspunktet ønsker mange advokat også før dette tidspunkt, men det må du i utgangspunktet dekke selv. Normalt vil det være tilstrekkelig med 5-10 timer før skolen gir slik beskjed. Fordelen er selvsagt at man på den måten ofte kan unngå at det blir laget sak i det hele tatt for klagenemnda. Om du ønsker bistand før skolen har gitt slik beskjed må du avtale dette direkte med vår advokat.

Kan min eller mine foreldres innboforsikring dekke advokatutgiftene?

Ja, men i de fleste tilfelle er dette ikke nødvendig fordi det allerede er god nok dekning etter loven. Regjeringsadvokaten har imidlertid hevdet at lovens dekning kun gjelder spørsmål om utestengelse. Det kan stilles spørsmålstegn ved regjeringsadvokatens rettsforståelse her. Hvis saken dermed gjelder både utestengelse og annullering kan dermed innboforsikringen dekke den del av saken som gjelder annullering og når man krever erstatning for tapt arbeidsinntekt ved at man kommer senere ut i arbeidslivet.

Det kan derfor være lurt å ha en innboforsikring. Mange studenter er fortsatt registrert bosatt sammen med sine foreldre når de studerer, og kan da være dekket under foreldrenes innboforsikring. Ofte er det en aldersgrense her. Hvis du er dekket under en innboforsikring dekker forsikringen som regel dine advokatutgifter opp til kr 100 000,- i slike saker. Det er normalt en egenandel på kr 4 000,- pluss 20% av advokatutgiftene, hvilket utgjør til sammen kr 24 000,-. Som regel vil det være tilstrekkelig til å få prøvd saken i tingretten.

Kan jeg kreve erstatning for forsinket skolegang som følge av klagesaken?

Ja, for det tilfellet at klagen fører frem vil det være naturlig å kreve erstatning for forsinket oppstart i arbeidslivet. De fleste vedtak om utestengelse iverksettes umiddelbart og det gis normalt ikke oppsettende virkning ved klage. Det medfører at studenten ikke får mulighet til å studere mens klagesaken løper. Du får heller ikke mulighet til å studere ved andre skoler i Norge. Normalt vil startlønnen i Norge ligge på omkring kr 500 000,- slik at hvert semester innebærer et økonomisk tap på kr 250 000,- som studiestedet kan være ansvarlig for.  Det finnes lite saker om dette i Norge og det vil også innebære en viss prosessrisiko.

Tilbakemelding fra våre klienter:

Onepager Footer Form

Section

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)
Maximum upload size: 10.1MB

Section

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår personvernerklæring