Er du i tvist med styret i borettslaget? Vi hjelper deg i din sak.

Mannen leide ut deler av sin leilighet, som var en del av et sameie i Oslo, på Airbnb. Som regel bodde han i den ene delen og leide ut den andre, men til tider var hele leiligheten leid ut. Leiligheten var utleid ca halvparten av året og ga mannen en fortjeneste på ca 300 000 årlig.

Naboene var plaget av at det stadig kom og gikk nye personer. Plagene ble for beboerne så store at de gikk til styret som senere gikk til sak mot eieren av leiligheten. Sameiet hevdet at utleien var ulovlig fordi bruken av leiligheten var til skade og ulempe for øvrige beboerne i sameiet. Sameiet anførte også at måten leiligheten ble brukt var i strid med formålet for leilighetene. Leilighetene i sameiet var beregnet på beboelse og omfanget av utleien fikk det til å fremstå som næringsvirksomhet.

Etter rettens syn forelå det samlet sett ikke et slikt mislighold fra mannens side etter utleien på Airbnb at sameiet kunne pålegge han å selge leiligheten. Mannen hadde dermed vunnet saken.

Mannen hadde kjøpt en andel i borettslaget, men ikke gjort seg kjent med sameiets forbud mot hundehold. Straks han ble gjort oppmerksom på forbudet søkte han styret om tillatelse om kunne beholde hunden i leiligheten. Styret avslo søknaden. Mannen beholdt hunden, han mente det var gode grunner for at han skulle få tillatelse for å ha hunden i borettslaget og at hunden ikke ville være til ulempe for de andre beboerne.

Styret fattet pålegg om tvangssalg av mannens andel. Mannen tok da saken inn for domstolene med påstand om at det ikke var grunnlag for tvangssalg. Saken gikk for lagmannsretten i 2019.

For retten var det utvilsomt at mannen hadde helseproblemer av psykisk art. Av de sakkyndige ble han vurdert til å ha et symptombilde forenelig med PTSD. Hunden betød mye for mannen og det gjorde at han følte seg roligere.

Retten fant at det var mest sannsynlig at naboen hadde hundeallergi, men at allergiplagene ikke var særlig plagsomme. Retten karakteriserte allergiplagene som beskjedne. Retten viste for øvrig til at naboens plager, som særlig oppstod i vaskekjelleren, også kunne komme fra fukt og dårlig sirkulasjon.

Samlet sett konkluderte retten med at mannens behov for å ha hunden var mest tungtveiende. Ettersom det kreves større ulempe for å avslå hundeholdet jo bedre grunner eieren har for å beholde hunden, konkluderte retten med at styret ikke kunne avslå mannen å beholde hunden.

En kvinne bodde i et borettslag i Arendal hvor det var fastsatt i vedtektene at det var forbudt å ha hund og katt. Styret kunne imidlertid gi dispensasjon til slikt dyrehold hvis de fant det hensiktsmessig.

Kvinnen søkt om dispensasjon, men fikk avslag. Kvinnen gikk likevel til anskaffelse av en hund, en liten Yorkshire terrier på 3-4 kg. Styret reagerte derfor med å sende et brev hvor de ba om at hunden måtte fjernes øyeblikkelig. Kvinnen påklagde dette vedtaket overfor styret. Styret sendte da brev om varsel om tvangssalg av kvinnens leilighet siden dyreholdet ble ansett som et vesentlig mislighold. Saken endte til slutt hos tingretten.

Retten kom frem til at kvinnen hadde gode grunner til å ha hund. De la for det første vekt på hunden hadde hatt positiv påvirkning på hennes helsesituasjon. Hun ble nå nødt for å komme seg opp om morgenen og gå flere turer om dagen. Retten la imidlertid mest vekt på at kvinnens psykiske helse var blitt svært mye bedre etter anskaffelsen av hunden.

Retten la også vekt på at kvinnen opptrådte svært hensynsfullt overfor naboene. Hun brukte en annen utgang i kjelleren for å gå ut og inn med hunden. Hun bar også alltid hunden i en veske når hun gikk gjennom fellesarealene. I tillegg var hun svært påpasselig med alltid å bruke hundepose og hunden gikk alltid i bånd utendørs.

Retten kom til at kvinnen hadde gode grunner til å ha hund. Hun fikk derfor beholde terrieren. Borettslagets forsøk på tvangssalg av leiligheten hennes førte heller ikke frem. Kvinnen kunne derfor fortsette å bo på samme sted sammen med den lille vennen sin.

Mannen flyttet inn i borettslaget mars 2018. Styret mottok de første klagene allerede mot slutten av samme måned. Det var mannen sin røyking inne i egen leilighet som var årsaken til klagene. Røyken gikk gjennom veggene og naboene var plaget med sterk røyklukt i egne leiligheter. Røyken gjorde også at loftet ikke kunne brukes som tørke- eller oppbevaringsrom siden røyklukta satte seg i alt som ble befant seg der.

Borettslaget hadde ingen vedtekter eller bestemmelser om at røyking ikke kunne gjøres inne i egen leilighet. Det var dermed ingen forskrift som hindret mannen i å røyke i egen leilighet. Selv om det er klart at naboene ble plaget av røyken kom retten til at mannen sin røyking ikke medførte et avvik av hva man kan forvente av røyking i egen bolig. Røykingen medførte derfor ikke et mislighold av mannen sine plikter som andelseier.

Mannen vant saken fullt ut, fikk bli boende i sin leilighet, og fikk innvilget fri sakførsel.