Naboloven § 2 – lovens hovedbestemmelse
Det er nabolovens § 2 som er hovedbestemmelsen i naboloven. Bestemmelsen sier noe om hva man selv kan gjøre på egen eiendom, og hva man må finne seg i at naboen gjør. Friheten til hva man kan gjøre på egen eiendom er i dag begrenset av det hensynet man må ta til naboene. Bestemmelsen i § 2 sier noe om hvilken «tålegrense» som gjelder i naboforhold.
Av denne paragrafen fremgår det av første og annet ledd at:
« Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknas for farleg.
I avgjerda om noko er urimelig eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. «
Både urimelige handlinger og unnlatelser omfattes av bestemmelsen. Et typisk eksempel på unnlatelser er dersom en nabo ikke vedlikeholder busker, hekker og trær, og dette medfører en urimelig ulempe for naboene. Det foreligger lovbestemte grenser for hvor høye denne typen vekster kan være. De kan ikke vokse fritt.
Et eksempel på en urimelig handling er dersom naboen spiller for høy musikk eller på annen måte bråker urimelig mye.
Hva vil det si at noe er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for en naboeiendom?
For å fastsette hva som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for en naboeiendom, må det foretas en konkret vurdering. Dersom tiltaket til naboen overskrider tålegrensen for naboer i dette området er tiltaket ulovlig. Naboer må finne seg i en del, men tålegrensen er passert dersom naboen blir påført en skade eller ulempe som er urimelig.
“Skade og ulempe” omfatter både fysisk skade og fysiske og psykiske ulemper.
Ettersom det må foretas en konkret vurdering hvor rettspraksis står sentralt kan det være lurt å få saken vurdert av en advokat. De juridiske vurderingene er omfattende og det kan være vanskelig å håndtere en nabokonflikt på egenhånd dersom naboen nekter å finne en løsning.
Egne regler for trær, hekker og gjerder
Trær, hekker og gjerder kan ofte føre til irritasjon i et naboforhold. Det anbefales derfor at man kontakter naboen og gir beskjed i forkant før man planter hekk/trær eller oppfører gjerder eller andre installasjoner som kan påvirke naboeiendommen.
Skal du sette opp en hekk er det forskjellige regler avhengig av om du skal sette opp hekken som et gjerde, eller om hekken skal plasseres inne på tomten din. En hekk som ikke skal fungere som gjerde kan i utgangspunktet ikke være høyere enn 2 meter. Hekk som skal fungere som et gjerde kan i utgangspunktet ikke være lengre inn på naboens eiendom enn din egen. Det vil si at dersom en hekk er 1 meter bred kan den bare gå 0,5 meter inn på naboeiendommen.
Hovedregelen for gjerder er at en eier har rett til å sette opp et gjerde dersom ikke annet er avtalt. Samtidig må man ta hensyn til naboeiendommen ved oppsetting av gjerde. Et gjerde kan for eksempel ikke være farlig for folk eller dyr. Det er derfor ikke lov å sette opp piggtrådgjerder mot naboen.
For trær gjelder tredjedelsregelen. Et tre kan ikke stå nærmere naboens eiendom enn en tredjedel av høyden til treet. Det betyr at hvis treet står en meter fra naboens eiendom kan treet være maksimalt 3 meter høyt.
Hva kan du kreve dersom naboen ikke følger loven?
Dersom naboen opptrer i strid med bestemmelsene i naboloven, kan du kreve at naboen retter opp forholdet. Dette betyr at naboen slutter med eller tar bort det tiltaket som er i strid med loven. Dersom du har lidd noen form for økonomisk tap som følge av det ulovlige tiltaket vil du også kunne kreve erstatning av naboen.
Hva gjør du dersom du har problemer med naboen?
Snakk med naboen
Dersom du er i en nabokrangel, er det alltid lurt å starte med å kontakte naboen direkte selv og forsøke å få til en dialog om problemet som har oppstått. Fortell naboen din hvordan du ser saken, og kom med forslag til hvordan problemet kan løses. Vær også åpen for naboens synspunkter. Begge parter tjener på å bli enige seg imellom.
Innhent advokathjelp
Dersom direkte dialog med naboen ikke løser problemet, kan det være lurt å få saken vurdert av en advokat. En tidlig juridisk vurdering i saken kan bidra til at du på et tidlig stadium får vite om saken din vil stå seg i en videre prosess eller ikke. På den måten unngår du også å starte en konflikt i de tilfeller hvor du ikke vil nå frem. En advokat vil kunne bistå deg gjennom prosessen og ivareta dine interesser ved en nabokrangel eller nabotvist.
I en slik sak hvor det foreligger en nabotvist vil ofte dine advokatkostnader bli dekket av din boligforsikring. Vi i Osloadvokatene kan reglene og unntakene. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak. Advokatkostnader påløper ikke før vi er enige om et oppdrag.
Send et varsel til naboen
Blir du ikke enig med naboen, kan advokaten din sende et skriftlig varsel til naboen hvor det fremgår at dersom det ikke skjer en endring vil naboen din bli innkalt til forliksrådet. En normal tidsfrist for svar på et slikt varsel er to uker.
Forliksrådet
Etter at du og din advokat har klaget inn naboen til forliksrådet, og de har mottatt klagen, vil partene bli innkalt til mekling. Begge partene har da møteplikt. Dommen som avsies i forliksrådet har samme rettsvirkning som andre dommer, men kan overprøves ved søksmål til tingretten.